Arbeidsgiverstøtte har fått spørsmål om bruk av generelle tillegg i lokale lønnsforhandlinger. Fremover vil vi dele spørsmål og svar som vi tenker kan være av interesse for mange.
Bruk og utforming av generelle tillegg er viktig å diskutere for virksomhetene. Tidligere ble dette i hovedsak ivaretatt av partene sentralt i staten, men nå må også den enkelte virksomhet tenke igjennom om de skal gi generelle lønnstillegg i de lokale lønnsforhandlingene og eventuelt hvordan det er riktig å utforme slike tillegg.
Må virksomheten gi generelle lønnstillegg i lokale lønnsforhandlinger?
Om det skal gis generelle tillegg i de lokale lønnsforhandlingene er et forhandlingsspørsmål. Som arbeidsgiver må dere bli enige med fagforeningene om dere skal gi generelle tillegg og eventuelt hvordan de generelle tilleggene skal utformes. Dette er en del av det lokale handlingsrommet.
I begge hovedtariffavtalene er det åpnet for at det kan gis generelle tillegg. I HTA pkt 2.5.4 virkemidler, er det hjemmel for slike tillegg.
Generelle lønnstillegg i de ulike tariffavtalene
Det er greit å huske på at for ansatte som lønnes etter LO, YS og UNIO-avtalen ble det også avtalt generelle tillegg av partene sentralt gjennom regulering av hovedlønnstabellen. For ansatte som lønnes etter Akademikeravtalen ble det ikke gjort en slik regulering og alt av de avsatte midlene blir fordelt lokalt. Derfor vil det være mest aktuelt å vurdere generelle tillegg for ansatte som er omfattet av Akademikeravtalen, men dere kan altså avtale det for begge avtaleområdene.
Som arbeidsgiver må du også huske at du har ansvaret for en likelønnspolitikk og for at ansatte innen Akademiker-området også har en generell lønnsutvikling.
Hvordan kan de generelle tilleggene utformes?
Her har de lokale partene et stort lokalt handlingsrom og mulighet til å utforme et eventuelt generelt tillegg slik at det passer til virksomhetens utfordringer og lønnsprofil.
Størrelsen på de generelle lønnstilleggene
Dere må bli enige med de tillitsvalgte om hvor stor andel av potten som skal brukes til generelle tillegg og hvor mye som skal brukes til individuelle tillegg. Dersom dere velger å gi generelle tillegg, må dere også bli enige om det skal gis likt til alle, eller om det er saklige grunner for å utforme det forskjellig.
Det kan for eksempel gis et generelt tillegg i form av en prosentsats av den ansattes årslønn, det kan gis et kronetillegg som er likt for alle eller kanskje i «trappetrinn». Mulighetene er mange.
Ulike modeller for utforming av generelle lønnstillegg
Hvis virksomheten synes at lønnsforskjellene er for store, vil et likt kronetillegg til alle virke utjevnende, mens et tillegg i form av en prosentsats av ansattes årslønn vil øke forskjellene. Dette er noe dere må forhandle dere fram til i virksomhetene.
Kanskje vil det være riktig å ha en miks der det brukes en prosentsats, men det settes et tak for hvor høyt det generelle tillegget kan være. Dere kan også velge å løfte fram noen grupper slik at de får et høyere generelt tillegg enn de øvrige.
Det er viktig å tenke over hvorfor dere utformer tillegget slik dere gjør, å kunne gi en saklig begrunnelse som kan skape forståelse blant ansatte og at det blir enighet med de tilltisvalgte.
Har du flere spørsmål?