Dette betyr ny offentlig tjenestepensjon for arbeidsgivere

Tre menn spar snø

Den nye ordningen skal gjelde fra 2020. Avtalen skal stemmes over innen 1. juli 2018.

Lørdag 3. mars kom partene (LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter) og regjeringen til enighet om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon.

Nå skal avtalen stemmes over hos partene. Om man her stemmer ja for ordningen, vil regjeringen utarbeide et lovforslag over løsningen man har fremforhandlet. Deretter tar man sikte på at ny offentlig tjenestepensjon trer i kraft fra 2020.

Dette bør HR og ledere vite om ny pensjon nå

Den nye løsningen innebærer en rekke endringer i pensjonsopptjeningen for offentlige arbeidstakere født i og etter 1963. For ansatte i det offentlige født før 1963, vil den gamle ordningen fremdeles gjelde.

Seks mennesker fotografert forfra.
 

LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter kom til et løsningsforslag om ny offentlig tjenestepensjon, med Arbeids- og sosialdepartementet .Avtalen skal nå til avstemming hos organisasjonenes medlemmer før regjeringen kan utarbeide et lovforslag. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

Effekten for arbeidsgivere er ikke klarlagt ennå, men det umiddelbare for deg i HR eller leder i staten bør være å kjenne dagens løsningsforslag slik at du for eksempel kan informere kandidater i rekrutteringsprosesser om hvordan deres fremtidige pensjon sannsynligvis vil se ut.

Selv om vi får en ny pensjonsløsning for offentlig sektor, kommer dagens regler og overgangsregler til å gjelde for svært mange i lang tid fremover. Mange kommer til å stå med et bein i dagens ordning og et bein i ny ordning, skriver Statens pensjonskasse.

Regjeringen.no skriver at avtalen «for arbeidsgiverne innebærer at offentlig sektor får mulighet for å rekruttere og beholde god arbeidskraft, og en pensjonsordning med forutsigbare kostnader».

Hva innebærer ny offentlig tjenestepensjon?

For arbeidsgivere og alle ansatte i staten er et av de viktigste trekkene ved den nye pensjonsordningen at det lønner seg å jobbe lenger. Fra 2020 tjener du opp pensjon for alle år du står i jobb. Den tidligere maksgrensen på 30 år forsvinner for de født etter 1963, mens dagens ordning består for de født før 1963.

Dette er de viktigste endringene:

  • Pensjonen din øker jo lenger du står i jobb. Du kan ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år, og kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. Du får nå pensjonsopptjening for alle år du står i jobb frem til du er 75 år og ikke kun 30 års opptjeningstid som tidligere. Dermed lønner det seg å jobbe lenger.
  • AFP omgjøres til livsvarende pensjon, og er ikke lenger en tidligpensjon mellom 62 og 67 år. Du kan ta ut AFP og jobbe ved siden av uten å tape på dette. 
  • Du taper ikke på å bytte jobb til privat sektor mot slutten av karrieren, slik som du kan gjøre i dag. Siden offentlig og privat sektor nå får samme AFP, kan du bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for retten til AFP.
  • Ulønnet utdanningspermisjon gir pensjonsopptjening i ny offentlig tjenestepensjon når arbeidsgiver vurderer at utdanningen er relevant for sitt kompetansebehov, i de områdene der slik opptjening ikke er avtalt i dag.
  • Betinget tjenestepensjon. Dette er et nytt element som sikrer rett til livsvarig tillegg til folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP.  Betinget tjeneste-pensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år, og gjelder de som er født 1963 eller senere.

Mer aktuelt fra Arbeidsgiverportalen:

Goder i staten
 
Seniorpolitikk
Dette bør du som arbeidsgiver kjenne til

 

Publisert: 07. Mar 2018, Sist endret: 03. Apr 2018

Deldette