Oppfølging av sykefravær: - Hvorfor se til Finland?

Norske arbeidsgivere er gode til å følge opp sykefravær, mener Sintef. De norske og finske ordningene er de som fungerer best. Les hvordan finske arbeidsgivere følger opp sykefravær.

Publisert: 20. nov 2018, Sist endret: 22. nov 2018

I forbindelse med reforhandlingen av IA-avtalen bestilte NHO en minirapport fra Sintef om hvordan sykefraværet følges opp i Norge sammenliknet med land som Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland. Rapporten tar først og fremst for seg sykefraværsoppfølging og ikke sykepengeordningen.

Sintef konkluderer med at det ikke er grunnlag for å si at det norske oppfølgingsregimet fungerer dårlig. 

De norske og de finske ordningene er sannsynligvis de ordningene som fungerer best i dag, mener forskerne.

Sammenliknet rettigheter og plikter

I miniprosjektet har Sintef sammenliknet regimer for sykefraværsoppfølging (rettigheter og plikter hos arbeidsgiver, arbeidstaker og myndigheter) i ulike land, og gjort en vurdering av fordeler og ulemper ved landenes ulike systemer.

HELE RAPPORTEN FRA SINTEF

Og selv om arbeidsgivere i både Norge og Finland har sitt å bemerke til både sykepenger og oppfølging, er de også generelt ganske fornøyde med dagens ordning. Så hvordan fungerer sykefraværsoppfølgingen i Finland?

Finlands aktive bedriftshelsetjeneste

Finland har fokus på arbeidsplassen og lang tradisjon for bruk av bedriftshelsetjeneste, noe finske arbeidsgivere er generelt positive til, skriver Sintef.

Finske arbeidsgivere er pålagt å finansiere en bedriftshelsetjeneste. Mens fastlegen sykemelder arbeidstakere, er det bedriftshelsetjenesten som har et klart ansvar for oppfølging av sykemeldte.

Finske arbeidsgivere må gi beskjed til bedriftshelsetjenesten når den ansatte har vært borte, eller kommer til å være borte, fra jobb i over 30 dager.

Har en arbeidstaker vært sykemeldt i 90 dager, skal bedriftslegen, arbeidsgiveren og arbeidstakeren sammen vurdere gjenværende arbeidsevne og muligheten for å komme tilbake til jobb.

Ansvar for tilbakeføring i arbeid

Bedriftshelsetjenesten, som rommer både leger og sykepleiere, spiller en stor rolle i oppfølging av sykefravær og de har et stort ansvar for å tilbakeføre arbeidstakere i arbeid.

I 2012 endret finnene regelverket seg slik at arbeidsgivere måtte varsle bedriftshelsetjenesten hvis et sykefravær ble forlenget. Regelendringen har ført til at flere sykemeldte med langt fravær kommer tilbake til jobb, og de kommer raskere tilbake.

 I tillegg vil pensjonsforsikringsaktører delta aktivt i å støtte retur til arbeid gjennom arbeidsrettet attføring, skriver Sintef.

Forskerne mener imidlertid ikke at Norge nødvendigvis skal innføre det finske systemet. De foreslår at Norge bør se på om NAV Arbeidslivssenter kan videreutvikles for å bli et enda bedre
støttesystem for arbeidsgivere og arbeidstakere.

I rapporten kan du lese en større sammenlikning av systemene for sykefraværsoppfølging i de ulike landene.

Må bli bedre på forebygging

Selv om Sintef mener at Norge og Finland har de beste oppfølgingssystemene for sykefravær, slår forskerne fast at ingen av landene har funnet en god måte å utvikle effektive forebyggingstiltak av sykefravær.

I rapporten skriver Sintef at det bør fokuseres mer på forskning rundt forebygging på arbeidsplassen.

- Det er generelt lite kunnskap om effektive forebyggingstiltak. En av hovedårsakene er at sykefraværsforskningen har fokusert på sykmeldte som pasienter, heller enn på sykmeldte som ansatte. Det er derfor liten tilgang på forskningsbasert kunnskap som arbeidsgiverne og ansattrepresentanter kan bruke i forebyggingsarbeidet, heter det i rapporten.