Uttak av ferie- og fleksidager

Blomster
Foto: INGImage

Statens arbeidsgiverbarometer viser at virksomhetene har mange innspill rundt uttak av ferie- og fleksidager. Vi har samlet lenker som er nyttige for deg som arbeidsgiver.

Publisert: 15. jun 2020, Sist endret: 16. jun 2020

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennomførte nylig sitt arbeidslivsbarometer i staten. I barometeret spurte KMD blant om hvordan koronakrisen har virket inn på arbeidstid, hviletid, uttak av fleksi- og feriedager, samt bruk av overtid og utvidet egenmelding. I tillegg spurte de om hvordan virksomhetene vil håndtere driften i sommerferiemånedene 2020, og om det er konkrete forhold innenfor det personalpolitiske området som myndighetene og partene sentralt bør se nærmere på.

Tilbakemeldinger fra virksomhetene viser at uttak av ferie- og fleksidager er to viktige områder som bør vurderes og endres slik at virksomhetene får økt handlingsrom og styring.

Mulighet til å styre uttak av ferie

Virksomhetene etterspør forbedrede muligheter til å styre uttak og overføring av feriedager, samt mulighet til å omgjøre feriedager til lønn. Arbeids- og sosialdepartementet (ASD forvalter ferieloven, oppfordret i april hovedorganisasjonene i arbeidslivet til å komme med innspill til justeringer i regelverket. Flere fulgte oppfordringen og ASD ga i april en nærmere orientering om handlingsrommet som ligger i ferieloven i den krevende situasjonen.

Brev fra ASD om ferieloven og behov for tiltak

For å støtte virksomhetene i staten i arbeidet med ferie og feriegjennomføringen har Arbeidsgiverportalen lagt ut flere artikler om ferie og ferieavvikling.

Ønsker handlingsrom rundt fleksitid

Arbeidsgiverbarometeret viser også at mange virksomheter etterspør handlingsrom på fleksitidsavtalens område.

Fleksitidsavtalen er inngått mellom de sentrale partene i staten, KMD og hovedsammenslutningene. Rammene i avtalen er det partene til enhver tid kommer til enighet om gjennom forhandlinger. Gjeldende fleksitidsavtale er inngått som en prøveordning, med utvidede rammer for den ytre arbeidstiden. Siden 1.1.2018 har den ytre arbeidstiden vært fra 0600 til 0900 og 1430 til 2100, mandag til fredag, hele året.

Fleksibel arbeidstid er i utgangspunktet en gjennomsnittsberegnet arbeidstidsordning over en bestemt tidsperiode, som ved periodens slutt skal vise et tilnærmet nullregnskap. Avtalens formål er at ansatte skal kunne ha mulighet til selv å velge å jobbe ulik lengde på arbeidsdagen, tilpasset hvordan arbeidsgiver disponerer den alminnelige arbeidstiden. Arbeidsgiver kan ikke pålegge den ansatte å arbeide fleksitid. Arbeid som pålegges, skal kompenseres som overtid, enten til utbetaling eller til avspasering.

Gå i dialog om uttak av plusstid

Dersom den ansatte ønsker å ta ut opparbeidet plusstid, i form av hele eller halve dager, må dette godkjennes av arbeidsgiver. Dersom den ansatte opparbeider seg betydelig mengde plusstimer, må leder og den ansatte ha dialog om hvordan plusstiden skal tas ut.

Med bakgrunn i koronaepidemien, inngikk de sentrale partene den 16. mars avtale om at kjernetiden suspenderes. Dette for å kunne jobbe mer fleksibelt i løpet av dagen (innenfor rammene for den ytre arbeidstid.

Videre ble de sentrale partene 26. mars 2020 enige om å midlertidig suspendere grensene for avregningsperiode av opparbeidet plusstid. Dette innebærer at virksomheter som har avregningstidspunkt i løpet av de nærmeste månedene, vil kunne forskyve tidspunktet for avregning. Dette for å unngå at ansatte ikke får tatt ut avspasering, eller får strøket opparbeidet plusstid, som de har opptjent som følge av økt arbeidspress i den ekstraordinære situasjonen.

Tilleggsprotokollen til fleksitidsavtalen gjelder i første omgang frem til 31. august 2020.

Gjeldende avtale om arbeidstid: Partene med ny avtale om arbeidstid i staten