Tre måter å dele læretiden til lærlinger med andre virksomheter

Ønsker virksomheten din å ta inn en lærling, men mener at dere ikke har nok arbeidsoppgaver eller kompetanse til hele læreløpet? Vi gir deg tre eksempler på virksomheter som har løst dette via ulike typer samarbeid.

Publisert: 01. Mar 2021, Sist endret: 22. Mar 2021

Alle statlige virksomheter har et krav om å ta inn lærling, men det er flere måter å gjøre dette på. Her får du eksempler på virksomheter som har løst dette på tre ulike måter.

Opplæringsring 

Lånekassen, Meteorologisk institutt og Kompetanse Norge samarbeider om opplæringen av lærlinger. Sammen danner de det som kalles en opplæringsring.

De tre virksomhetene har organisert læretiden slik at lærlingene er fire måneder i hver virksomhet det første året.  Lærlingene er selv med på å påvirke hvor de skal jobbe det siste året, ut ifra hvilke kompetanseområder de trenger mest opplæring i.

Lånekassen har påtatt seg arbeidsgiveransvaret for lærlingene. De koordinerer samarbeidet og opplæringen, og er med i overføringsmøter når lærlingene skal over i ny virksomhet. Alle tre virksomhetene har imidlertid hver sin fagansvarlig og sine ansvarsområder innen læreplanen, og sikrer opplæring i disse.

— Samarbeidet har ført til nyttig erfaringsutveksling mellom oss virksomheter, også utover samarbeidet med lærlingene. Lærlingene selv trekker fram at de får en unik læretid, med mulighet for å bygge et stort nettverk og opplæring i ulike systemer, sier Ingvild Kyllingstad fra Lånekassen. Kyllingstad jobber med kompetanseutvikling og er faglig leder for lærlingene i Lånekassen.

Opplæringsring gir mindre virksomheter mulighet

Husleietvistutvalget (HTU) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er begge virksomheter med under 100 ansatte. De har hatt opplæringsring siden 2016. Lærlingen deres har hatt de første seks månedene av læretiden i DiBK, deretter skal hun være ett år i HTU, før hun skal tilbake til DiBK i seks måneder og avslutte læretiden.

— Vi er helt avhengig av DiBK for å kunne ta inn en lærling. Vi er kun 37 ansatte og har ikke nok relevante oppgaver for å dekke opp alle læremålene. Vi har for eksempel ikke hatt noen arkivar tidligere som kan gi opplæring i akriv for kontorfaget. Det har DiBK, sier seksjonsleder Erle Osnes i HTU.

Hun trekker også fram bieffekten ved å samarbeide om lærlinger:

— Samarbeidet om lærling har senket terskelen for å ta kontakt også på andre områder. Kontakt på tvers av virksomhetene er nyttig, kanskje særlig for små virksomheter, sier hun. 

Avtale med eksterne fagpersoner

Difi, nå Digitaliseringsdirektoratet, kunne tilby sin lærling i mediegrafikerfaget varierte og reelle arbeidsoppgaver som dekket hele læreplanen, men manglet designfaglig kompetanse.

— En utfordring var at Difi ikke hadde egne ansatte som kunne støtte lærlingen med designfaglig spisskompetanse. Løsningen ble å inngå en fleksibel avtale med den eksterne designleverandøren Difi hadde rammeavtale med. Det var en god løsning for både lærlingen, Difi og leverandøren. Den viktigste grunnen til at vi tok inn en lærling i mediegrafikerfaget, var at vi hadde mange enkle rutineoppgaver som vi tidligere måtte bruke et eksternt designbyrå til. Det var unødvendig dyrt. Vi ville gjøre det enklere å produsere videoer og kommunisere mer visuelt med egne ressurser. Nå sparer vi minst en halv million i året i sparte konsulentkostnader. Nå klarer vi oss ikke uten lærlingen, sier kommunikasjonsdirektør Onar Aanestad i Digitaliseringsdirektoratet.

Hospiteringsordning i hektiske perioder

Samferdselsdepartementet har brukt hospiteringsavtalen for sin lærling.

I 2020 lot de sin daværende lærling hospitere i Opplæringskontoret for statlige virksomheter (OK stat) i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. Målet var å gi lærlingen opplæring i arkvieringssystemet Websak, som er en del av læreplanen i faget. På denne måten kunne OK stat også avlaste departementet i en hektisk periode da Norge stengte ned under koronapandemien i 2020.

— I en tid preget med stor usikkerhet og hjemmekontortilværelse for alle, ble lærlingen vår henvist til hjemmekontor og løse oppgaver på egen hånd. Da departementsfellesskapet foreløpig ikke har mulighet for å invitere/opplære via Teams, ble opplæringssituasjonen vanskelig. Vi hadde en god og løpende dialog med OK stat og fant en løsning med hospitering i DFØ. Lærlingen fikk da den påkrevde opplæringen, noe som var til stor hjelp for lærlingen og for oss i en krevende periode, sier rådgiver Nina Gauslaa Bråthen i Samferdselsdepartementet.

Trenger du tips til hvordan virksomheten din kan komme i gang? Ta kontakt med OK stat

Husk at du kan søke om tariffavsatte kompetansemidler for å gjennomføre prosjekter som å etablere opplæringsringer eller hospiteringsordninger for din lærling. Søknadsfristen er 15. mars.