Lærlinger

Regjeringen stiller krav til at alle statlige virksomheter skal ta inn minst en lærling.

Regjeringen har inngått en samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016-2020) med partene i arbeidslivet. Målet er at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass.

Regjeringen stiller krav til at alle statlige virksomheter skal ta inn minst en lærling.

Lærlingordningen i staten blir regulert av opplæringslova, statens personalhåndbok og arbeidsmiljøloven.

Må være medlem av et opplæringskontor

For å styrke rekrutteringa av lærlinger, skal statlige virksomheter være tilknyttet OK stat eller være medlem av et annet opplæringskontor.

Statlige virksomheter skal bidra til å sikre driften til OK stat ved at opplæringskontoret får en tredjedel av lærlingstilskuddet.

Kontakt OK stat: okstat@difi.no

Se mer informasjon hos OK stat
Her går du ut av portalen og til okstat.no

Hva er lærlingordningen?

Lærlingordningen er et yrkesfaglig videregående løp, hvor det opprettes en avtale mellom en virksomhet og en lærling. Virksomheten skal lære opp lærlingen innen sitt yrkesfag. Formålet er at lærlingen, gjennom praktisk erfaring, skal kvalifisere seg til et fagbrev, eller et kompetansebevis.

Hva er en lærling?

En lærling er en elev/kandidat som har fullført skoledelen av et yrkesfaglig videregående løp. I de fleste fag vil det si at kandidaten har gjennomført to år med videregående opplæring i skole, hvor det gjenstår to år med opplæring i en virksomhet. Opplæringen i skole og virksomhet skal samlet resultere i et fagbrev.

Det finnes også andre opplærings under fagopplæringsparaplyen:

Lærekandidat

Lærekandidatordningen er tilpasset elever som ønsker videregående opplæring i virksomheten, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. De kan tegne opplæringskontrakt med en bedrift med sikte på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Opplæringen avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve.

Prakisbrevkandidat

Praksisbrevordningen er rettet mot elever fra grunnskolen som kan ha svake karakterer, høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Disse skal over tid kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i en virksomhet. Praksisbrevkandidater skal følge et toårig opplæringsløp som fører til en standardisert grunnkompetanse.

Praksiskandidat

Praksiskandidatordningen er en ordning for voksne som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis. Ordningen er ikke en opplæringsordning, men en rett til å melde seg til fag- eller svenneprøve uten opplæring i skole og læretid i bedrift.

Hva er fordelen med å ta inn en lærling?

Læretiden skal normalt bestå av 50 prosent opplæring og 50 prosent verdiskaping. Lærlingen skal gjennomføre oppgaver på lik linje som en vanlig ansatt, og vil få erfaring fra forskjellige områder i virksomheten. Reelt sett vil verdiskapningen være høyere enn 50 prosent da opplæringen i stor grad består av gjennomføring av praktiske oppgaver.

Å ta inn en lærling oppleves ofte som et positivt bidrag til arbeidsmiljøet og fører til en mer variert sammensetning av aldersgrupper. I tillegg lærer lærlingene raskt og har ofte gode digitale ferdigheter som kan være til nytte for bedriften.

Lærlingen blir en ressurs innen sitt fagfelt. Lærlingen vil kunne avlaste ansatte med deres oppgaver, slik at de får frigjort tid til annet arbeid.

For din virksomhet er dette en anledning til å forme en fremtidig ansatt, samtidig som du bidrar til å oppfylle ditt samfunnsansvar i henhold til kravet om at alle statlige virksomheter skal ta inn minst én lærling.

Aktuelt