Rekruttering av lærlinger

Her finner du informasjon om hvordan du rekrutterer lærlinger.

Publisert: 20. okt 2017, Sist endret: 03. aug 2018
Tre personer sitter rundt en laptop
 

Å ta inn en lærling gir bedriften ny kompetanse og en fot i fremtiden. Foto: OK stat

For å kunne ta inn en lærling i staten, må virksomheten være medlem av et opplæringskontor.

Behovskartlegging

For at lærlingen skal bli en ressurs for virksomheten, bør du kartlegge hvilke områder der du har både har behov for avlastning og der det kan være nødvendig med fremtidig fagkompetanse. Det finnes en rekke lærefag å velge mellom når du skal ta inn lærling. Du finner mer informasjon om de ulike fagene på Utdanning.no. I virksomheter som stort sett har kontorvirksomhet, kan det for eksempel være aktuelt med lærlinger innen kontor- og administrasjonsfaget, IKT-servicefaget, dataelektronikerfaget eller mediegrafikerfaget.

Hvordan skal jeg følge opp lærlingen?

Lærlingen skal i hovedsak følges opp som en vanlig arbeidstaker. I tillegg må det utnevnes en faglig leder.

Det kreves enten relevant fagbrev eller minimum fem års relevant erfaring innen fagområdet for å bli faglig leder. Den faglige lederen skal sørge for at opplæringen skjer i henhold til læreplanen, og personen har hovedansvar for det interne opplæringsløpet.

Den faglige lederen godkjennes formelt av fylkeskommunen og vil være nærmeste kontaktperson for lærling, fylkeskommune og eventuelt opplæringskontor. Det er viktig at faglig leder får frigjort kapasitet til å følge opp lærlingen.

Det kan også være aktuelt at andre ansatte i virksomheten får tildelt instruktøransvar for deler av opplæringen. Instruktører trenger ikke formell godkjenning. 

Intern opplæringsplan

For å kunne drive opplæring i bedrift, må virksomheten utarbeide en plan for intern opplæring. Dette innebærer å konkretisere kompetansemålene i læreplanen, for å vise hvordan opplæringen skal gjennomføres i deres virksomhet. 

De fleste opplæringskontor har allerede utarbeidet slike generelle interne opplæringsplaner, som medlemsbedriftene deres kan benytte. I tillegg skal det utarbeides en individuell opplæringsplan, med periodeplan, for når lærlingen skal jobbe med de enkelte kompetansemålene.

Finansiering

Fylkeskommunene betaler ut lærlingtilskudd per lærekontrakt. Lærlingtilskuddet utbetales enten direkte til lærebedriften eller via et opplæringskontor som beholder deler av eller hele tilskuddet.

Kandidater med opplæringsrett (under 21 år) medfører tilskudd ut i fra basis 1, fullt tilskudd. Kandidater uten opplæringsrett (over 21 år) medfører tilskudd ut i fra basis 2, noe lavere.  

Tilskuddet vil ikke være nok til å dekke alle kostnader det innebærer å ta inn en lærling. Virksomheten må budsjettere for utgifter knyttet til den enkelte lærling.

Lønn

1. mai 2018 kom ny revidert versjon av Hovedtariffavtalene for staten 1. mai 2018 – 30. april 2020. Alle lærlinger har gått opp i lønn med virkning fra 01.05.2018 fra lønnstrinn 27 (kr. 326 900) til lønnstrinn 29 (kr. 334 500) per år. Den prosentvise fordelingen er som tidligere:

  1. halvår: 30 prosent

  2. halvår: 40 prosent

  3. halvår: 50 prosent

  4. halvår: 80 prosent

Unntak fra hovedmodell

Hovedmodellen for opplæring i virksomhet består av to år på skole og to år med opplæring i virksomheten.

Unntak fra hovedmodellen gjelder når læretiden er lengre eller kortere enn to år. Dette utløses som regel av at lærlingen har mer eller mindre enn to år på videregående skole før læretid.

For lærlinger i fag som ikke følger hovedmodellen, er avlønningen følgende:

Fag med 1 års læretid i virksomhet

1. halvår 50 prosent

2. halvår 80 prosent

Fag med 1 1/2 års læretid i virksomhet

1. halvår 45 prosent

2. halvår 55 prosent

3. halvår 80 prosent

Fag med 2 års læretid i virksomhet

1. halvår 30 prosent

2. halvår 40 prosent

3. halvår 50 prosent

4. halvår 80 prosent

Fag med 2 1/2 års læretid i virksomhet

1. halvår 30 prosent

2. halvår 40 prosent

3. halvår 45 prosent

4. halvår 55 prosent

5. halvår 80 prosent

Fag med 3 års læretid i virksomhet

1. halvår 0 prosent

2. halvår 15 prosent

3. halvår 25 prosent

4. halvår 35 prosent

5. halvår 45 prosent

6. halvår 80 prosent

Dette fordi læretiden regnes som 50 prosent opplæring og 50 prosent verdiskaping (lovdata.no).

Godkjenning/inntak

For å kunne ta inn lærling, må virksomheten godkjennes som lærebedrift gjennom fagopplæringsavdelingen i den lokale fylkeskommunen. Fylkeskommunen vurderer om virksomheten i tilstrekkelig grad kan tilby opplæring i fagets generelle læreplan, om faglig leder er godt nok kvalifisert og om den interne opplæringsplanen dekker de grunnleggende kompetansemålene.

Hvem er kvalifiserte lærlinger?

For å kvalifisere for læreplass, må kandidatene ha fullført riktig Vg1 og Vg2-løp, med unntak av særløp som er kortere eller lengre enn normalen. I særskilte tilfeller kan det være mulighet for lærlinger som har gått et lignende løp på videregående, eller som har arbeidserfaring innen det gjeldende yrket å få læreplass i et fag. Læretiden vil da som regel bli lengre, men relevante fag på skolen og yrkespraksis kan godskrives som deler av læretiden. Dette må søkes om og avklares med Fylkeskommunen.  Utover dette står virksomheten fritt til å velge selv hvem dere ønsker å tilby læreplass. Det er flere måter å rekruttere lærlinger på.

Yrkesfaglig fordypning (YFF)

YFF er et eget fag i skolen. Elevene er, gjennom en praksisperiode, utplassert i bedrift i løpet av skoleåret. Det vanligste er at elevene er utplassert en dag i uken, men enkelte skoler utplasserer i bolker med tre-fire uker hvert semester. Det er en god ide for virksomheter å ta inn praksiselever fra det aktuelle Vg2-løpet som de skal rekruttere fra.

Praksiselevene mottar ikke lønn og er forsikret gjennom skolene. Når praksisoppholdet er ferdig, kan du tilby eleven læreplass hos dere. Det er ingen krav om at eleven må få tilbud om læreplass i praksisvirksomheten. Det er heller ikke et krav at eleven takker ja om de får tilbudt plass

Utlysning

De fleste virksomheter lyser selv ut læreplasser på lik linje som man lyser ut ordinære stillinger.

Det er ikke et krav om at læreplasser skal lyses ut, eller at man følger statsansattelovens regler om rekrutteringsprosess.

Enkelte virksomheter kontakter skoler og kjører speedintervjuer med potensielle lærlinger. Anbefalt søkefrist er innen 1. mars, med påfølgende intervjuer i de to neste ukene. Tilbud bør gis lærling innen 15. mars.

Vigo bedrift – I midten av mars legger fylkeskommunene ut lister over alle som har søkt om læreplass. Faglig leder i virksomheten eller opplæringskontor dersom man er medlem i et, vil få tilgang til disse listene. Her får man personlige opplysninger, karakteroversikt og informasjon om fravær. Vi anbefaler ikke å vente til disse listene publiseres, da lærlingene med de beste resultatene sannsynligvis vil ha fått tilbud om læreplass i forkant av dette.

Ansettelse

Når dere har funnet og innstilt riktige kandidater, sendes tilbud så raskt som mulig. Når en kandidat har takket ja, inviteres han eller hun til et kontraktsmøte. Lærlingen skal signere både en arbeidsavtale og en lærekontrakt. Dersom virksomheten er tilknyttet et opplæringskontor, er opplæringskontoret ansvarlige for lærekontrakten. Fylkeskommunen forvalter lærekontraktene.

Læretiden bør justeres slik at lærlingen er ferdig før 1. august, eller eventuelt 1. januar. Dersom lærlingen skal ta videre utdanning etter endt læretid, vil han eller hun rekke oppstart til nytt studium. En praktisk løsning er at læretiden starter med et par uker ferie. For eksempel at lærkontrakten starter medio juli, men første arbeidsdag er medio august.

Kontrakten og arbeidsavtalen sendes til fagopplæringsavdelingen i fylkeskommunen, og blir godkjent når lærlingen får sitt kompetansebevis for Vg2.

Lærlinger skal normalt ikke ha prøvetid. Unntaket fra regel om prøvetid er dersom lærlingen gjennomfører hele sin videregående opplæring i bedrift.

Det er ikke nødvendig med samtykke fra verge når det blir skrevet lærekontrakt og arbeidsavtale (opplæringslova §4-5).

Hva skjer hvis kandidaten stryker i et fag?

Siden rekrutteringen som regel foregår før lærlingen har fullført og bestått Vg2, kan det skje at lærlingen ikke står i alle fag. Dersom lærlingen stryker i et eller flere fag, forplikter lærlingen seg til å ta opp faget i løpet av læretiden. De kan fortsatt starte læretiden, men kan ikke avlegge fagprøve før de har bestått faget.

Hva gjør jeg om vi ikke finner en egnet kandidat?

Dersom dere ikke lykkes med å finne en egnet kandidat er det flere muligheter:

  • Vigolistene er en portal hvor elever som har søkt yrkesfag er registrert. Det er fylkeskommunene som forvalter disse portalene og gir tilgang til faglig leder eller opplæringskontor.

  • Kontakte skoler i nærområdet som tilbyr aktuelle fag

  • Ny utlysning

  • YFF

Kontakt OK stat: okstat@difi.no

Deldette