Møte i Arbeidsgiverrådet 14. mars

Under følger punktene som ble diskutert i Arbeidsgiverrådets møte 14. mars 2018.

Publisert: 23. Mar 2018, Sist endret: 23. Mar 2018

Statens posisjon ved årets lønnsoppgjør

Personaldirektøren innledet med å gi en kort orientering om erfaringer så langt og utfordringene videre angående:

  • Lønnsoppgjøret 2018
  • Møter med alle departementsområdene
  • Foreløpige funn fra undersøkelse om lokale forhandlinger 2016 og 2017

På bakgrunn av diskusjon i rådet ble det besluttet en tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hovedtariffavtalen - arbeidstid og kompensasjonsordninger

Sekretariatet innledet i saken og Arbeidsgiverrådet besluttet en tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet knyttet til de forestående forhandlingene.

Rådet ser arbeidsgivers behov for fleksible arbeidstidsordninger som følger samfunnsendringene og den teknologiske utviklingen, og er av den oppfatning at det er vanskelig å se handlingsrommet i dagens regelverk. Dette fører til en forsiktighetskultur i mange virksomheter. Rådet vektla betydningen av at Difi og KMD prioriterer arbeidet med å gjøre løpende avklaringer knyttet til virksomhetenes handlingsrom slik at dette blir gjort kjent for eksempel gjennom Arbeidsgiverportalen.

Kommunikasjonsplan for Arbeidsgiverrådet

På bakgrunn av diskusjon i rådet ble det besluttet en standardpresentasjon. Presentasjonen vil bli oppdatert etter rådsmøtene med hensyn til behandlede saker. Arbeidsgiverrådets vedtekter slår fast at rådet skal orientere statlige virksomheter om sitt arbeid. Rådets primære målgrupper for informasjon er personaldirektøren i staten, statlige arbeidsgivere (ledere på alle nivå og HR). Andre interessenter ivaretas etter behov.

Revisjon av hovedavtalen i staten 2019, med fokus på begrepet likeverdige parter

Sekretariatet innledet og saken ble så belyst av rådsmedlemmer og ekstern foredragsholder, deretter diskusjon i rådet. Hovedavtalen ble etablert på 80-tallet, og Arbeidsgiverrådet er av den oppfatningen at innretningen i hovedavtalen ikke harmoniserer med dagens utfordringer og behov i virksomhetene. Rådet mener det er behov for en diskusjon om sentrale spørsmål i avtalen med det formål å legge til rette for et mer dynamisk og fremtidsrettet samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Rådet ønsker en debatt i virksomhetene om hovedavtalen og medbestemmelse, og sekretariatet vil i nærmeste fremtid legge opp til tiltak for å skape interesse for og diskusjon rundt temaet.

Politiske føringer og krav til statlige arbeidsgivere i Jeløya-erklæringen

Statssekretær Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet orienterte om arbeidsgiverpolitiske tema i regjeringens erklæring fra Jeløya. Det er bred enighet i regjeringen om at føringene i erklæringen skal gjennomføres i perioden. Chaffey ba om Arbeidsgiverrådets vurderinger om hvordan dette kan ivaretas på best mulig måte.

På bakgrunn av diskusjon besluttet rådet følgende uttalelse om gjennomføringen av Jeløya erklæringen, til Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

Arbeidsgiverrådet er opptatt av at statlige arbeidsgivere skal kunne innfri forventninger og krav i regjeringens plattform fra Jeløya vår 2018. Arbeidsgiverrådet ser spennende utfordringer i plattformen og er særlig opptatt av ansvaret for å motvirke utenforskapet som kan oppleves av de som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet.

Arbeidsgiverrådet ser dilemmaer og utfordring knyttet til den enkelte leders samfunnsoppdrag og krav om digitalisering og effektivisering samtidig som man skal inkludere nye grupper.

Inkluderingsdugnaden:

Rådet har tro på at muligheten for å lykkes ligger i avklaringer og presiseringer innenfor de krav erklæringen stiller. Klargjøring av begreper og dilemmaer rundt blant annet følgende tema anses viktig:

  • Kunngjøringsplikten og kvalifikasjonsprinsippet
  • Redusert bruk av midlertidig ansettelse versus pålegg om rekruttering innenfor gruppen dugnaden retter seg mot
  • Hvem inngår i 5 prosent-målet, allerede ansatte eller kun nyrekrutterte til staten?
  • Hva ligger i begrepet «hull i cven»?
  • Nyrekruttering i lys av regjeringens uttalelser om at sentralforvaltningen skal bli mindre

I tillegg til disse og eventuelle andre avklaringer ser Arbeidsgiverrådet viktigheten av enkle rapporteringsverktøy og arbeidsgiverstøtte knyttet til ovennevnte.

Arbeidsgiverrådet er opptatt av at man vurderer å innføre andre tiltak med det formål å øke andelen arbeidstakere med et inkluderingsbehov samt medvirke til at disse blir i arbeidslivet over tid, eksempelvis gjennom:

  • Systematisk holdningsarbeid
  • En koordinering av allerede eksisterende virkemidler og tiltak fra NAV for å unngå at inkluderingsdugnaden skyver allerede integrerte grupper ut av arbeidsmarkedet
  • Virkemidler for å gi økt fleksibilitet og reduserer risiko, knyttet til arbeidstidsordninger, midlertidige tilsettinger, økonomiske incentiver m.v.

Arbeidsgiverrådet er bekymret for at allerede integrerte grupper og enkeltpersoner i arbeidslivet vil kunne bli skadelidende dersom ytterligere inkludering er tenkt gjennomført uten medfølgende økonomiske ordninger. I dette ligger en risiko for at sysselsettingen som sådant ikke øker gjennom inkluderingsdugnaden.

Jeløyaplattformen for øvrig:

Arbeidsgiverrådet ser positivt på føringene rundt:

  • 40 prosent av hvert kjønn i ledergruppen
  • Vurdere seniorpolitiske tiltak
  • Fokus på virksomhetsledere
  • Følge opp arbeidstidsutvalget
  • Gå kritisk gjennom IA-avtalen
  • Styring av kompetanse
  • Gjennomføring av pensjonsreform i offentlig sektor

På Topplederkonferansen 17. april vil rådsleder Mari Trommald legge frem rådets tilbakemeldinger på Jeløya erklæringen og de krav den stiller til statlige arbeidsgivere.

Kommende møter i Arbeidsgiverrådet er 12.-13. Juni, 6. september, 14. november.

 

Deldette

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*