Hvordan skal vi jobbe på kontoret fremover?

kvinne ved pult
Foto: Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet publiserte nylig en veiledning om råd for tilbakeføring til arbeid på kontoret. – Det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter samarbeider godt med kartlegging og risikovurdering i den enkelte virksomhet, sier direktør Trude Vollheim.

Publisert: 05. Mai 2020, Sist endret: 29. jun 2020

En rekke statlige virksomheter har hatt ansatte fysisk på jobb også i disse koronatider, men i mange virksomheter har også arbeidet i utstrakt grad blitt utført på hjemmekontor.

Arbeidstilsynet la nylig ut sine råd for tilbakeføring til kontoret på sine nettsider. Rådene baserer seg på tilsynets egne interne råd, er utarbeidet av arbeidsmedisinere i tilsynet og kvalitetssikret av Folkehelseinstituttet.

Her finner du rådene:

Råd for tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser (arbeidstilsynet.no)

Fortsatt bruk av hjemmekontor

Direktør Trude Vollheim understreker overfor Arbeidsgiverportalen at Arbeidstilsynet er en forebyggende etat. Etaten planlegger for utstrakt bruk av hjemmekontor i tråd med helseministerens oppfordring om hjemmekontor en god stund ennå, men at de har lagt en plan for tilbakeføring når det blir aktuelt.

Vollheim understreker at rådene er ment som en veiledning som skal tilpasses lokale forhold.

- For hver enkelt kontorarbeidsplass er det viktig at arbeidsgiver kartlegger, risikovurderer og tilrettelegger ut ifra de lokale forholdene. God informasjon til de ansatte er svært viktig slik at alle føler seg trygge og godt ivaretatt. For mange er pandemien skremmende og alle vet at det å møte flere mennesker vil medføre en økt risiko for smitte. Derfor må arbeidsgiver sørge for å ivareta både den fysiske og psykososiale delen av arbeidet. Dette kan medføre at enkelte ansatte bør få lov til å sitte lengre på hjemmekontor, for eksempel fordi de er i en sårbar gruppe, sier Vollheim.

Forankring i alle ledd av organisasjonen

I Arbeidstilsynet har legegruppen utarbeidet rådene i samarbeid med ledergruppen. Deretter vil det legges opp til samarbeid på kontornivå for den videre tilpasningen, slik at tiltakene blir mest mulig hensiktsmessige, sier Vollheim.

Arbeidstilsynets direktør sier at det er helt essensielt å forankre rådene i organisasjonen på kontornivå.

- Det er viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter samarbeider godt med kartlegging og risikovurdering før de ansatte begynner å jobbe på kontoret igjen. Spesielt gjelder dette i organisasjoner som har flere ulike kontorløsninger, ettersom man ikke umiddelbart kan velge samme løsning på to kontorer med ulik plassering. En av utfordringene vil for eksempel være ventilasjonsforhold, hvor ofte huseier/utleier må bidra med informasjon om byggetekniske forhold, sier hun.

Krevende med ventilasjon og smittevern

Hun sier at hun forventer at ulike arbeidsplasser har ulike utfordringer, men at de ser at ventilasjon er krevende.

- Å sørge for god nok ventilasjon, for å best mulig redusere smitterisikoen, kan bli krevende på en del arbeidsplasser. Derfor er det utfordrende å gi veiledning om dette. Vi har derfor utviklet en enkel sjekkliste som kan gjennomgås før tilbakeføring.

Ulike råd for ulike kontorløsninger

Trude Vollheim forteller at de har fått flere spørsmål fra virksomheter om hvordan de kan ivareta det psykososiale, og om konsekvenser for åpne kontorløsninger og/eller «free seating», også kalt ABW.

Det vil for eksempel rent praktisk være stor forskjell ved tilbakeføring til cellekontorer fremfor til åpent landskap.

-  I den sistnevnte situasjonen er avstand og egen arbeidsplass spesielt viktig. Her må man i de aller fleste tilfeller tilrettelegge for at kun noen av de ansatte er på jobb samtidig, for å kunne oppfylle de basale smittevernkravene.  I tillegg må det legges planer for bruk og renhold av alle fellesarealer, sier hun.

Se også veiledning fra Helsedirektoratet, publisert 18. mai, 2020

Mer om ledelse og arbeidsmiljø:

 

Deldette

Aktuelt

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*