Ofte stilte spørsmål om håndtering av koronasituasjonen

Arbeidsgiverstøtte har mottatt mange spørsmål om den pågående koronasmitten. Situasjonen rundt spredningen av viruset utvikler seg - denne siden vil derfor oppdateres kontinuerlig.

Publisert: 12. Mar 2020, Sist endret: 30. sep 2020

Slik jobber vi med spørsmål og svar

Regjeringen har varslet at det kan bli endringer i regelverk i forbindelse med koronakrisen. Under får du spørsmål og svar Arbeidsgiverstøtte har gitt statlige arbeidsgivere i denne tiden.

Oppdatering 28. september

Kommer det felles føringer på smittetiltak fra KMD til statlige virksomheter? 

Kan vi som virksomhet tilby de ansatte influensavaksine i år?

Gå direkte til hvert spørsmål:

Ansettelser

Vi har en nyansatt som skulle ha startet på jobb nå, hva gjør vi?

Egenmelding, sykemelding, karantene

Kan vi som arbeidsgiver pålegge ansatte karantene hjemme?

Skal vi gi 16 dagers egenmelding til ansatte i karantene eller som har symptomer?

Kan egenmelding i 16 dager brukes for all type fravær?

Har nyansatte som leverer sykemelding på grunn av Covid-19 rett på lønn under sykdom?

Vi har ansatte som er over 67 år. Hva skjer med lønnen deres om de blir syke?

Hvordan skal vi som arbeidsgiver kreve refusjon fra NAV når det gjelder koronarelatert sykefravær?

Får statlige arbeidsgivere refundert sykepenger når ansatte melder koronarelatert fravær via egenmelding?

Ferie

Kan vi forby ansatte å reise på ferie til utsatte områder? 

Kan ansatte kreve at planlagt ferie flyttes til senere på året fordi koronasituasjonen gjør at den ikke kan benyttes som tenkt?

Kan vi som arbeidsgiver endre tiden for ferie? 

Har vi mulighet til å pålegge ansatte å avvikle ferie/ta ut fleksitid som en direkte følge av redusert arbeidsmengde?

Fleksitid

Kan vi som lokal arbeidsgiver bestemme at kjernetiden skal opphøre?

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å avvikle plusstid?

Kan våre medarbeidere med barn opparbeide plusstid samtidig som de tar ut permisjon for å passe egne barn når skole/barnehage blir stengt?

Frivillig innsats

Vi har en ansatt med helsefaglig bakgrunn som ønsker å bidra i frivillig helsetjenesten under koronapandemien

Hjemmearbeid

Kan vi som arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker jobbe hjemmefra/ikke møte frem på arbeidsstedet?  

Er våre ansatte yrkesskadeforsikret på hjemmekontor?

Kan ansatte få dekket merutgifter til hjemmekontor, spesielt internett?

influensavaksine

Kan vi som statlig virksomhet tilby våre ansatte influensavaksine?

Omdisponering

Kan vi omdisponere medarbeidere mellom virksomheter?

Omsorgsdager

Hvor mange omsorgsdager har arbeidstaker rett til fra 1. juli og ut året 2020?
Kan foreldre overføre omsorgsdager seg imellom?
Får statsansatte full lønn for omsorgsdager - også etter utvidelsen av antall?

Permittering

Kan arbeidsgiver gå til permittering av ansatte som følge av konsekvenser knyttet til koronasmitte?  

Kan vi permittere ansatte over 67 år som er i full stilling, men får pensjon ved siden av?

Stengte skoler/barnehager

Hvordan skal vi håndtere at arbeidstakere må være hjemme med barn på grunn av stengt skole og barnehage?

Smittetiltak

Kommer det felles føringer på smittetiltak fra KMD til statlige virksomheter? 

Taushetsplikt

Er det utarbeidet felles retningslinjer for taushetsplikt når vi informerer ansatte om at en medarbeider er satt i karantene, isolasjon og liknende?

Ansatte som vil jobbe som frivillige 

Vi har en ansatt med helsefaglig bakgrunn som ønsker å bidra i helsetjenesten under koronapandemien. Hvordan skal vi som arbeidsgiver forholde oss til det?

Dersom ansatte ønsker permisjon fra sitt ordinære arbeid for å utføre hjelpetiltak innenfor norsk helsesektor i forbindelse med korona-pandemien, kan de ansatte søke om permisjon til dette.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil oppfordre at disse gis hel eller delvis ulønnet permisjon dersom de frivillig ønsker å arbeide i helsesektoren den perioden som nå har oppstått. Forutsetningen er at arbeidstakerne ikke har oppgaver knyttet til virksomhetens arbeid med Covid-19, eller at de med stor sannsynlighet vil få oppgaver knyttet til dette arbeidet.

I den grad hel eller delvis ulønnet permisjon innebærer en lønnsnedgang for den enkelte, bør den virksomheten hvor vedkommende er ansatt, dekke differansen mellom den lønn vedkommende har i virksomheten og den lønnen vedkommende får i helsesektoren. Dette kan gjøres ved å gi permisjon med delvis lønn. Arbeidstaker er selv ansvarlig for å dokumentere lønnsnedgangen.

KMD forutsetter at det inngås en arbeidsavtale med den enkelte i den helsesektoren hvor vedkommende skal arbeide, slik at arbeidsgiveransvaret ikke er tvilsomt.

Den ansatte vil få tiden medregnet som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse.

KMD understreker at dette kun gjelder ved frivillig innsats i helsesektoren. Dersom arbeidstakere blir beordret etter helseberedskapsloven eller annen lovgivning, kommer annet regelverk til anvendelse.

Ansettelser

Vi har en nyansatt som skulle ha startet på jobb nå. Når er han å anse som tiltrådt?

Hovedregelen er at en ansatt fysisk må ha tiltrådt stillingen for være ansatt i stillingen. I denne unntakssituasjonen bør arbeidsgiver anse at arbeidstaker har tiltrådt stillingen når vedkommende skulle ha møtt fysisk opp på arbeidsplassen. Ansatte i staten som har tiltrådt stillingen er omfattet av forsikringsordninger hjemlet i henholdsvis lovgivningen, statens sentrale særavtaler og administrative bestemmelser.

Fleksitid  og avspasering

I forbindelse med koronaviruset og anbefalingen om økt bruk av fleksitid: Kan vi som arbeidsgiver lokalt bestemme at kjernetiden (0900-1430) kan opphøre?

Mandag 16.03.2020  ble partene blant annet blitt enige om at denne kjernetiden settes ut av kraft for en periode. Avtalen ble forlenget 24.april og gjelder frem til og med 31. desember 2020. Partene vil fortløpende vurdere om avtalen skal suppleres. Avtalen opphører ved utløp selv om den ikke er sagt opp, men partene vil i god tid før utløp foreta en vurdering knyttet til om avtalen skal videreføres.

Normalt skal alle statsansatte ha en kjernetid fra klokken 09.00 til klokken 14.30. 

Her finner den forlengdede avtalen om mulighetene til større fleksibilitet i arbeidstid

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å avvikle plusstid?

Nei. Avtalen om fleksibel arbeidstid har som utgangspunkt at den ansatte avtaler med arbeidsgiver når opparbeidet plusstid skal avvikles. Det er ikke slik at arbeidsgiver ensidig kan bestemme tiden for avvikling av plusstid. 

Selv om arbeidsgiver ikke ensidig kan bestemme tiden for avspasering, bør arbeidsgiver ha dialog med arbeidstaker om den utfordrende situasjonen vi står i og finne den beste langsiktige løsningen.

Kan våre medarbeidere med barn opparbeide plusstid samtidig som de tar ut permisjon for å passe egne barn når barnehagen og skolen er stengt?

Utgangspunktet er at dersom det er mulig for arbeidstakeren å løse arbeidsoppgavene sine hjemme er det en god løsning, også ved at arbeidstakeren innenfor rammen av den utvidede fleksitidsavtalen kan arbeide på tider barna ikke trenger tilsyn.

Er ikke dette mulig så er det åpnet for fleksibelt uttak av omsorgsdager jf. kommentar nr. 3 til HTA § 20 nr. 1. Dersom den ansatte ønsker å dele dagen mellom jobb og omsorg for barn, kan arbeidsgiver samtykke i mer fleksible løsninger. Det forutsettes at tjenesten tillater det og at det ikke skaper for store praktiske problemer for arbeidsgiver. Eksempel: Dersom en arbeidstaker har omsorg for barn fra kl. 0800-1200 og arbeider kl. 1200-1800, blir det tiden etter 15:45 (eventuelt 15:00 ved sommertid) regnet som plusstid.

Stengte skoler og barnehager

Hva gjør vi når medarbeidere må være hjemme med barn på grunn av stengt skole og barnehage?

Det er viktig at både arbeidsgivere og arbeidstakere er fleksible. Mange foreldre har mulighet til å jobbe hjemmefra og enda flere har mulighet til mer fleksibel arbeidstid. Flest mulig som kan jobbe hjemmefra, bør benytte seg av det.

Dersom det kommer lokale utbrudd og stengninger etter at kvoten for omsorgsdager er brukt opp, får foreldre flere omsorgsdager. 

Omsorgsdager

Hvor mange omsorgsdager har arbeidstaker rett til fra 1. juli og ut året 2020?

Alle foreldre har fått full årskvote for siste halvår av 2020 (fra 1. juli til 31. desember). Dersom det kommer lokale utbrudd og stengninger etter at kvoten er brukt opp, får foreldre flere omsorgsdager. 

Dersom kvoten er brukt opp gjelder følgende: 

  • Arbeidstaker må be skolen eller barnehagen bekrefte at skolen/trinnet/klassen/barnehagen er stengt, eller at barnet er satt i karantene. Dette må gjøres skriftlig, og leveres arbeidsgiver.
  • Du som arbeidsgiver forskutterer lønn og krever refusjon fra NAV.

Kan ansatte overføre omsorgsdager til annen omsorgsperson?

Nytt fra 1. juli:  Overførte omsorgsdager på grunn av stengt barnehage/skole annulleres 1. juli 2020.Det er kun omsorgsdagene arbeidstaker fikk på grunn av koronasituasjonen som annulleres.

Hvis arbeidstaker har delt dager med en annen omsorgsperson etter vanlig regelverk, beholdes dette. 

Endring i antall omsorgsdager fra 1. juli 2020 (nav.no)

Før 1. juli gjelder dette:

Stortinget vedtok 20.mars 2020 at man kan overføre omsorgsdager til en annen omsorgsperson når barnehagen eller skolen er stengt på grunn av covid-19-pandemien.  

Omsorgsdager utover de 10 dagene man har rett til etter bestemmelsene i folketrygdloven/HTA kan overføres til annen omsorgsperson på grunn av at barnehagen/skolen er stengt.  

En annen omsorgsperson kan være den andre forelderen, nåværende samboer eller ektefelle. Regelen for omsorgsdager gjelder ut 2020.

Se også: Antall omsorgsdager dobles for alle foreldre

Får ansatte betalt ut full lønn for omsorgsdager, også etter at retten ble utvidet?

Fra 15. september gjelder dette:

Om foreldre må være hjemme med barn fordi skoler og barnehager stenger som følge av et lokalt utbrudd, skal foreldrene få omsorgsdager utover de dagene som de ble gitt 1. juli. Det forutsettes at kvoten som ble gitt 1. juli er brukt opp.

Se også: Ofte stilte spørsmål om koronavirus og omsorgsdager (nav.no)

Fra 1. juli gjelder dette:

Det er vedtatt at antall omsorgsdager som arbeidstaker har rett til endres fra 1. juli 2020. Endringen innebærer at alle går tilbake til vanlig antall dager, og starter på nytt med disse fra 1. juli 2020. Det betyr at de doble dagene som tidligere i år ble gitt på grunn av koronasituasjonen faller bort fra 30. juni 2020.

Endring i antall omsorgsdager fra 1. juli 2020 (nav.no)

Tidligere gjald dette:

Statsansatte har rett til full lønn når de har omsorgspermisjon i forbindelse med at skole og/eller barnehage er stengt som følge av covid-19-pandemien.

Se også: Antall omsorgsdager dobles for alle foreldre

 Hjemmekontor/fjernarbeid

Kan vi som arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker jobbe hjemmefra/ikke møte frem på arbeidsstedet?  

Arbeidsgiver kan i spesielle tilfeller pålegge en arbeidstaker å holde seg borte fra arbeidsstedet, selv om vilkårene for å ilegge suspensjon (statsansatteloven § 29) ikke er oppfylt. 

Hjemmekontor kan pålegges hvor arbeidstakeren har praktisk mulighet for dette. Dette forutsetter at de tekniske forholdene (med mer) ligger til rette for dette. Hvis ikke, blir det i realiteten pålegg om ikke å møte på kontoret (se ovenfor), men uten relevante arbeidsoppgaver for tiden. 

Er våre ansatte yrkesskadeforsikret ved hjemmearbeid/ hjemmekontor? 

Utgangspunktet er at den ansatte er yrkesskadeforsikret når det utføres arbeid på hjemmekontor i arbeidsgivers tjeneste. En forutsetning er at dette arbeidet utføres på et nærmere avgrenset og egnet del av boligen. 

Dersom arbeidstakeren beveger seg andre steder i huset vil han som hovedregel ikke være omfattet av yrkesskadeforsikringen. Skade som oppstår i forbindelse med rent private gjøremål vil således falle utenfor yrkesskadeforsikringens dekningsområde. For å få rett til yrkesskadeerstatning kreves det at vilkårene for dekning ellers er oppfylt. Dette beror på en konkret vurdering i det enkelt tilfelle. 

Presiseringer rundt yrkesskadeforsikring fra Statens pensjonskasse (spk.no)

Pressemelding om yrkeskadeerstatning ved koronasmitte (regjeringen.no)

Er arbeidsgiver forpliktet til å betale for utgifter de ansatte har, spesielt til internett, i forbindelse med hjemmekontor? 

Arbeidstaker som under pandemiperioden har dokumenterbare merutgifter i forbindelse med internettabonnement, kan kreve å få dekket disse.  En arbeidstaker, som ikke har internettabonnement, kan kreve dekket utgifter til dette så lenge det er påkrevet med hensyn til pandemisituasjonen.

Omdisponering av ansatte

Kan vi omdisponere medarbeidere mellom virksomheter?

I staten fremgår det av arbeidsavtalen at arbeidstaker er ansatt i en bestemt virksomhet. Med mindre man står overfor en omorganiseringssituasjon, kan en ansatt ikke kan flyttes fra en virksomhet til en annen virksomhet.

Det er imidlertid mulig å låne ut arbeidstakere. Utlån av arbeidstakere i staten må enten være hospitering eller innleie. Begge disse mulighetene til utlån er basert på samtykke fra den ansatte.

Et annet alternativ, kan være en administrativ ansettelse i en annen virksomhet, samtidig som det gis permisjon fra egen virksomhet. Også her blir det da i realiteten et spørsmål om samtykke og samarbeid mellom berørte virksomheter.

Uttak av ferie

Kan vi som arbeidsgiver forby ansatte å reise på ferie til utsatte områder?  

Nei, arbeidsgiver kan ikke legge føringer for den ansattes aktiviteter i ferien.  Utenriksdepartementet fraråder imidlertid reiser til alle land.

I en situasjon hvor en ansatt reiser på ferie i utlandet i strid med reiserådene, og man på det tidspunktet vet at konsekvensen av dette er at man får karantene og derfor med viten og vilje setter seg i en situasjon hvor man ikke kan oppfylle sin arbeidsplikt, kan dette imidlertid betraktes som brudd på tjenesteplikt og lojalitetsplikt.

Kan ansatte kreve at planlagt ferie flyttes til senere på året fordi koronasituasjonen gjør at den ikke kan benyttes som tenkt?

Den ansatte kan ikke ensidig kreve å få flytte avtalt ferie. Selv om ikke den ansatter kan kreve dette ensidig, er det klokt av arbeidsgiver å prøve og finne smidige løsninger sammen med den ansatte.

Kan vi som arbeidsgiver endre tiden for ferie?  

Hvis du som arbeidsgiver blir enig med den ansatte, kan tidspunktet for ferie endres.  

Som arbeidsgiver kan du også ensidig endre avtalt ferietidspunkt hvis du ikke blir enig med den ansatte. Du må drøftet dette med den ansatte som har lov til å ha med seg en tillitsvalgt i drøftingen, jf. fferieloven § 6 (3) Arbeidstaker kan kreve erstatning for merutgifter som endringen fører til, jf. § 6 (3) tredje ledd.   

Har vi som arbeidsgiver mulighet til å pålegge ansatte å avvikle ferie og/eller ta ut fleksitid i de kommende ukene - som en direkte følge av redusert arbeidsmengde?

Det vil være begrenset i hvilken grad arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å ta ferie i forbindelse med stenging av arbeidsplass. Ferieloven begrenser arbeidsgivers mulighet for å pålegge ansatte å ta ut ferie i forbindelse med stenging av kontor fordi: 

  •   Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsett av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller med tillitsvalgte. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om tiden for ferie senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.    
  • Arbeidstaker har krav på å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden som går fra 1. juni til 30. september (ferieloven § 7.2). Med utgangspunkt i at de fleste ansatte har fem ukers ferie, vil ikke du som arbeidsgiver kunne pålegge ansatte å ta ut mer enn maksimalt to ukers ferie i tiden før 1. juni per i dag.    
  • Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for ekstraferie – så den ferien kan ikke arbeidsgiver pålegge til en bestemt tid i løpet av ferieåret  

Avtalen om fleksibel arbeidstid har som utgangspunkt at den ansatte avtaler med arbeidsgiver når opparbeidet plusstid skal avvikles. Det er ikke slik at arbeidsgiver ensidig kan bestemme tiden for avvikling av plusstid.  

Permittering 

Kan arbeidsgiver gå til permittering av ansatte som følge av konsekvenser knyttet til koronasmitte?  

Det er ikke adgang til permitteringer i staten etter gjeldende regelverk. 

En rett til permittering kan bare utledes av sedvane eller regulering i avtale. I staten er det verken sedvane eller avtalegrunnlag for å benytte permitteringer. Statlige virksomheter er forventet å opprettholde aktiviteten også i vanskelige situasjoner.

Kan vi permittere ansatte over 67 år som er i full stilling, men får pensjon ved siden av?

Arbeider den ansatte utover 67 år og har ordinær arbeidsavtale, gjelder ordinære regler. Det er uvesentlig om den ansatte får pensjon fra folketrygden ved siden av.

Det er ikke anledning å permittere i staten. Se også Lønn ved sykdom eller skade for de over 67 år.

Karantene

Kan vi som arbeidsgiver pålegge ansatte karantene hjemme? 

Arbeidsgiver kan i spesielle tilfeller pålegge en arbeidstaker å holde seg borte fra arbeidsstedet, selv om vilkårene for å ilegge suspensjon (statsansatteloven § 29) ikke er oppfylt. 

Hjemmekontor kan pålegges hvor arbeidstakeren har praktisk mulighet for dette. Dette forutsetter at de tekniske forholdene (med mer) ligger til rette for dette. Hvis ikke, blir det i realiteten pålegg om ikke å møte på kontoret (se ovenfor), men uten relevante arbeidsoppgaver for tiden. 

I staten har arbeidstakeren et ubetinget krav på lønn i slike saker. Brudd på en oppfordring om ikke å reise til bestemte områder i fritiden, er klart ikke tilstrekkelig til å stanse lønnen. 

Vi har ansatte som bevisst har brutt reiserådet og fått karantene. Skal personen få full lønn under karantene?

Personer som bryter nasjonale myndigheters reiseråd og får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge, kan nektes lønn under sykdom. Endringen innebærer at ansatte som vet at de får karanteneplikt når de har ikke har overholdt myndighetenes reiseråd, kan nektes lønn under sykdom.

Endringene følger av at Arbeids- og sosialdepartementet 17. april 2020 fastsatte endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.. Endringene er gjort i § 3-1og gjelder også for statsansatte.

For informasjon om arbeidsgivers rett refusjon av lønn under omsorgspermisjon og sykdom, se NAVs sider.

Egenmelding og sykemelding

Kan egenmelding i inntil 16 dager brukes for all type sykefravær?

Nytt fra 1. juni: Legeerklæring for lengre fravær gjeninnføres

Før 1. juni er egenmelding i inntil 16 dager en generell rett og ikke knyttet til spesifikt til covid-19. Nyansatte må ha arbeidet i minst 4 uker for å bruke egenmelding. De kan altså nå bruke egenmelding etter fire uker, og ikke etter to måneder som er lovens opprinnelige krav.

Nytt fra 1. juni: Kravet om at nyansatte må ha jobbet minst to måneder før de kan bruke egenmelding gjeninnføres

Skal vi gi 16 dagers egenmelding til ansatte i karantene eller som har symptomer?

Nytt fra 1. juni: Legeerklæring for lengre fravær gjeninnføres

Før 1. juni gjelder dette:

Regjeringen oppfordrer norsk arbeidsliv om å bruke egenmelding for karanteneperioden, fordi fastlegene og legevaktslegene bør bruke arbeidskraften sin på å behandle pasienter.

I Forskrift om endring av midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19 er det fra 27. mars slått fast at arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding for opptil 16 kalenderdager fra første fraværsdag.

Egenmelding kan nyttes når arbeidstaker har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst fire uker.

For at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon etter § 3-2 andre ledd, må arbeidstaker i egenmelding eller gjennom legeerklæring opplyse arbeidsgiver om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har allerede oppfordrer statlige arbeidsgivere og arbeidstakere til å følge opp. Statlige arbeidsgivere har mulighet til å operere med utvidet egenmeldingsordning og flere egenmeldingsdager. Dette må drøftes med de tillitsvalgte først.

Les mer: KMD oppfordrer statlige arbeidsgivere til å se på egenmeldingsdager

Har nyansatte som leverer sykemelding på grunn av Covid-19 rett til lønn under sykdom?

Ja.  Den ansatte har etter HTA §18 rett til full lønn under sykdom fra arbeidsgiver når personen leverer sykemelding. En nyansatt som blir syk før det er gått 4 uker fra personen har tiltrådt, må kontakte lege og få sykemelding for å få lønn under sykdom. 

Fra 1. juni 2020 opphører den midlertidige retten for nyansatte til å bruke egenmelding etter fire ukers ansettelse. Dette gjelder nå:

  • Arbeidstaker må ha legeerklæring for fravær utover det antall egenmeldingsdager som virksomheten har avtalt. Dette gjelder også covid-19-relatert fravær.
  • Arbeidstaker må ha arbeidet hos arbeidsgiver i minst to måneder for å kunne bruke egenmelding. Dette er en innskrenkning i den midlertidige forskriften som ga nyansatte rett til å bruke egenmelding etter fire uker.

Les mer: Legeerklæring gjeninnføres for lengre fravær

Vi har ansatte som er over 67 år. Hva skjer med lønnen deres om de blir syke?

Disse har samme rettigheter ved sykdom som andre forutsatt at de har ordinær arbeidsavtale. Se Lønn ved sykdom og skade for de over 67 år.

Influensavaksine

Kan vi som statlig virksomhet tilby våre ansatte influensavaksine?

Statlige virksomheter må forholde seg til Folkehelseiinstituttets retningslinjer om hvem som er i målgruppen for influensavaksine.

Vaksinasjonsveilederen finner du her (fhi.no)

Refusjoner fra NAV

Får statlige arbeidsgivere refundert sykepenger når ansatte melder koronarelatert fravær via egenmelding?

For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, skal arbeidsgiver betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre kalenderdager, inkludert dager med delvis fravær. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 4. dag og krever refusjon fra NAV i eget skjema. For at arbeidsgiver skal kunne kreve refusjon etter § 3-2 andre ledd, må arbeidstaker i egenmelding eller gjennom legeerklæring opplyse arbeidsgiver om at sykefraværet skyldes covid-19-pandemien.

Egenmelding kan nyttes når arbeidstaker har arbeidet hos arbeidsgiveren i minst fire uker.

Merk: Offentlige arbeidsgivere skal først fra 1. mai søke om refusjon for sykefravær etter 4 dager som skyldes covid-19-pandemien siden det viktigste nå er å prioritere private aktører. Les mer om dette på nav.no.

Les mer: Nye regler om koronarelatert sykefravær og egenmelding (regjeringen.no)

Om sykepenger og sykefravær (nav.no)

Hvordan skal vi som arbeidsgiver kreve refusjon fra NAV når det gjelder koronarelatert sykefravær?

Arbeidsgiver forskutterer sykepenger i arbeidsgiverperioden. 

I den midlertidige forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven § 3-2, vil arbeidsgiver nå få dag 4-16 refundert av NAV for sykefravær som skyldes korona.

Offentlige arbeidgivere skal først søke om refusjon etter denne ordningen fra 1. mai siden det viktigste nå er å prioritere private aktører. Les mer om dette på nav.no.

Taushetsplikt - hva kan vi si til medarbeidere om koronasmitte?

Er det utarbeidet felles retningslinjer for hvordan vi som arbeidsgiver skal/kan ivareta taushetsplikt når vi informerer ansatte om at en medarbeider er satt i karantene, isolasjon og liknende?

Koronasmitte er en helseopplysning, og er derfor underlagt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13.

Etter denne bestemmelsen er det, som hovedregel, ikke anledning for en arbeidsgiver å gi slike opplysninger om navngitte ansatte videre til verken andre ansatte eller utenforstående, som ikke er en del av arbeidsgivers beslutningskjede.

Dersom det er helt nødvendig å gi slike opplysninger videre, vil det mest praktiske være å få den aktuelle ansatte til å samtykke.

Dette kan foretas i henhold til forvaltningslovens § 13 a) nr. 1. Dersom det ikke mulig å få et slikt samtykke, vil det i helt særskilte tilfeller kunne være aktuelt å oppheve taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 a) nr. 3 «når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig» altså i de tilfeller hvor hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø, og ellers helsemessige hensyn, veier tyngre enn hensynet til den ansatte.

Ved annen behandling av opplysninger knyttet til koronasmitte vises det til Datatilsynets sider

Smittetiltak 

Kommer det felles føringer på smittetilfeller fra KMD til statlige virksomheter? 

Det er den enkelte statsråd som har ansvar for virksomhetene i eget departementsområde, og som gjennom styringsdialogen med sine virksomheter sikrer at de gjør gode vurderinger av smittetiltak i pandemisituasjonen.

 

Deldette

Aktuelt

Portrett av Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Astrup svarer Stortinget om bruk av hjemmekontor

Statsråd Nikolai Astrup sendte nylig et svar til Stortinget der han forklarer hvordan departementer og underliggende etater følger opp Helsedirektoratets anbefaling om hjemmekontor.

Endring i tal på omsorgsdagar

Frå 1. juli endrast den førebels ordninga med omsorgsdagar, som blei innført under tida med stengde skuler og barnehagar.