Ofte stilte spørsmål om håndtering av koronavirus

Arbeidsgiverstøtte har mottatt mange spørsmål om den pågående koronasmitten. Situasjonen rundt spredningen av viruset utvikler seg - denne siden vil derfor oppdateres kontinuerlig.

Publisert: 12. Mar 2020, Sist endret: 27. Mar 2020

Slik jobber vi med spørsmål og svar

Regjeringen har varslet at det kan bli endringer i regelverk i forbindelse med koronakrisen. Under får du spørsmål og svar Arbeidsgiverstøtte har gitt statlige arbeidsgivere i denne tiden.

Siste oppdatering: 27. mars: Om ventet ordning for refusjon fra NAV, om ansatte over 67 år og sykepenger og eventuell permittering

Gå direkte til hvert spørsmål:

Frivillig innsats

Vi har en ansatt med helsefaglig bakgrunn som ønsker å bidra i frivillig helsetjenesten under koronapandemien

Ansettelser

Vi har en nyansatt som skulle ha startet på jobb nå 

Fleksitid

Kan vi som lokal arbeidsgiver bestemme at kjernetiden skal opphøre?

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å avvikle plusstid?

Stengte skoler/barnehager

Hvordan skal vi håndtere at arbeidstakere må være hjemme med barn på grunn av stengt skole og barnehage?

Hjemmearbeid

Kan vi som arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker jobbe hjemmefra/ikke møte frem på arbeidsstedet?  

Er våre ansatte yrkesskadeforsikret på hjemmekontor?

Omdisponering

Kan vi omdisponere medarbeidere mellom virksomheter?

Ferie

Kan vi forby ansatte å reise på ferie til utsatte områder? 

Kan ansatte kreve at planlagt ferie flyttes til senere på året fordi koronasituasjonen gjør at den ikke kan benyttes som tenkt?

Kan vi som arbeidsgiver endre tiden for ferie? 

Har vi mulighet til å pålegge ansatte å avvikle ferie/ta ut fleksitid som en direkte følge av redusert arbeidsmengde?

Permittering

Kan arbeidsgiver gå til permittering av ansatte som følge av konsekvenser knyttet til koronasmitte?  

Kan vi permittere ansatte over 67 år som er i full stilling, men får pensjon ved siden av?

Karantene, egenmelding, sykemelding

Kan vi som arbeidsgiver pålegge ansatte karantene hjemme?

Skal vi gi 16 dagers egenmelding til ansatte i karantene eller som har symptomer?

Vi har ansatte som er over 67 år. Hva skjer med lønnen deres om de blir syke?

Hvordan skal vi som arbeidsgiver kreve refusjon fra NAV når det gjelder koronarelatert sykefravær?

Taushetsplikt

Er det utarbeidet felles retningslinjer for taushetsplikt når vi informerer ansatte om at en medarbeider er satt i karantene, isolasjon og liknende?

Ansatte som vil jobbe som frivillige 

Vi har en ansatt med helsefaglig bakgrunn som ønsker å bidra i helsetjenesten under koronapandemien. Hvordan skal vi som arbeidsgiver forholde oss til det?

Dersom ansatte ønsker permisjon fra sitt ordinære arbeid for å utføre hjelpetiltak innenfor norsk helsesektor i forbindelse med korona-pandemien, kan de ansatte søke om permisjon til dette.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vil oppfordre at disse gis hel eller delvis ulønnet permisjon dersom de frivillig ønsker å arbeide i helsesektoren den perioden som nå har oppstått. Forutsetningen er at arbeidstakerne ikke har oppgaver knyttet til virksomhetens arbeid med Covid-19, eller at de med stor sannsynlighet vil få oppgaver knyttet til dette arbeidet.

I den grad hel eller delvis ulønnet permisjon innebærer en lønnsnedgang for den enkelte, bør den virksomheten hvor vedkommende er ansatt, dekke differansen mellom den lønn vedkommende har i virksomheten og den lønnen vedkommende får i helsesektoren. Dette kan gjøres ved å gi permisjon med delvis lønn. Arbeidstaker er selv ansvarlig for å dokumentere lønnsnedgangen.

KMD forutsetter at det inngås en arbeidsavtale med den enkelte i den helsesektoren hvor vedkommende skal arbeide, slik at arbeidsgiveransvaret ikke er tvilsomt.

Den ansatte vil få tiden medregnet som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse.

KMD understreker at dette kun gjelder ved frivillig innsats i helsesektoren. Dersom arbeidstakere blir beordret etter helseberedskapsloven eller annen lovgivning, kommer annet regelverk til anvendelse.

Ansettelser

Vi har en nyansatt som skulle ha startet på jobb nå. Når er han å anse som tiltrådt?

Hovedregelen er at en ansatt fysisk må ha tiltrådt stillingen for være ansatt i stillingen. I denne unntakssituasjonen bør arbeidsgiver anse at arbeidstaker har tiltrådt stillingen når vedkommende skulle ha møtt fysisk opp på arbeidsplassen. Ansatte i staten som har tiltrådt stillingen er omfattet av forsikringsordninger hjemlet i henholdsvis lovgivningen, statens sentrale særavtaler og administrative bestemmelser.

Fleksitid  og avspasering

I forbindelse med koronaviruset og anbefalingen om økt bruk av fleksitid: Kan vi som arbeidsgiver lokalt bestemme at kjernetiden (0900-1430) kan opphøre?

Normalt skal alle statsansatte ha en kjernetid fra klokken 09.00 til klokken 14.30.

Mandag 16.03.2020  ble partene blant annet blitt enige om at denne kjernetiden settes ut av kraft for en periode. Avtalen gjelder i første omgang frem til og med 30. april 2020. Partene vil fortløpende vurdere om avtalen skal suppleres. Avtalen opphører ved utløp selv om den ikke er sagt opp, men partene vil i god tid før utløp foreta en vurdering knyttet til om avtalen skal videreføres.

Her finner avtalen og mer om mulighetene til større fleksibilitet i arbeidstid

Kan arbeidsgiver pålegge ansatte å avvikle plusstid?

Nei. Avtalen om fleksibel arbeidstid har som utgangspunkt at den ansatte avtaler med arbeidsgiver når opparbeidet plusstid skal avvikles. Det er ikke slik at arbeidsgiver ensidig kan bestemme tiden for avvikling av plusstid. 

Selv om arbeidsgiver ikke ensidig kan bestemme tiden for avspasering, bør arbeidsgiver ha dialog med arbeidstaker om den utfordrende situasjonen vi står i og finne den beste langsiktige løsningen.

Stengte skoler og barnehager

Hvordan skal vi håndtere arbeidstakere som må være hjemme med barn på grunn av stengt skole og barnehage?

Ansatte i samfunnskritiske funksjoner har rettigheter knyttet til barnepass, og det vil håndteres lokalt fra de enkelte skoler og barnehager.

Det kan være ansatte som har for fri eller for å utføre arbeidet på et annet tidspunkt for å ta vare på barn. Med barn regnes i denne sammenheng barn som ikke kan være alene.

Se også ny avtale om muligheter til mer fleksibilitet i arbeidstid

Den ansatte trenger bare bruke omsorgspermisjon og velferdspermisjon i de tilfeller den ansatte har behov for fri for å ta vare på barn og ikke kan utføre arbeid innenfor rammene av fleksitidsavtalen (mellom klokke 0600 til klokken 2100).

KMD oppfordrer arbeidsgiver og ansatte til å finne hensiktsmessige løsninger. Dette kan for eksempel være at den ansatte har hjemmekontor, arbeider innenfor fleksitidsavtalen, tar ut avspasering, feriedager eller permisjon med eller uten lønn. Arbeidsgiver og ansatte bør bli enige om at også avspasering kan benyttes for å dekke arbeidstakers fravær. Arbeidsgiver kan ikke pålegge dette ensidig.

 Hjemmekontor/fjernarbeid

Kan vi som arbeidsgiver pålegge en arbeidstaker jobbe hjemmefra/ikke møte frem på arbeidsstedet?  

Arbeidsgiver kan i spesielle tilfeller pålegge en arbeidstaker å holde seg borte fra arbeidsstedet, selv om vilkårene for å ilegge suspensjon (statsansatteloven § 29) ikke er oppfylt. 

Hjemmekontor kan pålegges hvor arbeidstakeren har praktisk mulighet for dette. Dette forutsetter at de tekniske forholdene (med mer) ligger til rette for dette. Hvis ikke, blir det i realiteten pålegg om ikke å møte på kontoret (se ovenfor), men uten relevante arbeidsoppgaver for tiden. 

Er våre ansatte yrkesskadeforsikret ved hjemmearbeid/ hjemmekontor? 

Utgangspunktet er at den ansatte er yrkesskadeforsikret når det utføres arbeid på hjemmekontor i arbeidsgivers tjeneste. En forutsetning er at dette arbeidet utføres på et nærmere avgrenset og egnet del av boligen. 

Dersom arbeidstakeren beveger seg andre steder i huset vil han som hovedregel ikke være omfattet av yrkesskadeforsikringen. Skade som oppstår i forbindelse med rent private gjøremål vil således falle utenfor yrkesskadeforsikringens dekningsområde. For å få rett til yrkesskadeerstatning kreves det at vilkårene for dekning ellers er oppfylt. Dette beror på en konkret vurdering i det enkelt tilfelle. 

Omdisponering av ansatte

Kan vi omdisponere medarbeidere mellom virksomheter?

I staten fremgår det av arbeidsavtalen at arbeidstaker er ansatt i en bestemt virksomhet. Med mindre man står overfor en omorganiseringssituasjon, kan en ansatt ikke kan flyttes fra en virksomhet til en annen virksomhet.

Det er imidlertid mulig å låne ut arbeidstakere. Utlån av arbeidstakere i staten må enten være hospitering eller innleie. Begge disse mulighetene til utlån er basert på samtykke fra den ansatte.

Et annet alternativ, kan være en administrativ ansettelse i en annen virksomhet, samtidig som det gis permisjon fra egen virksomhet. Også her blir det da i realiteten et spørsmål om samtykke og samarbeid mellom berørte virksomheter.

Uttak av ferie

Kan vi som arbeidsgiver forby ansatte å reise på ferie til utsatte områder?  

Nei, arbeidsgiver kan ikke legge føringer for den ansattes aktiviteter i ferien.  Utenriksdepartementet fraråder imidlertid reiser til alle land.

I en situasjon hvor en ansatt reiser på ferie i utlandet i strid med reiserådene, og man på det tidspunktet vet at konsekvensen av dette er at man får karantene og derfor med viten og vilje setter seg i en situasjon hvor man ikke kan oppfylle sin arbeidsplikt, kan dette imidlertid betraktes som brudd på tjenesteplikt og lojalitetsplikt.

I staten har arbeidstakeren et ubetinget krav på lønn også i slike saker. Brudd på en oppfordring om ikke å reise til bestemte områder i fritiden, er ikke tilstrekkelig grunnlag til å stanse lønnen. 

Kan ansatte kreve at planlagt ferie flyttes til senere på året fordi koronasituasjonen gjør at den ikke kan benyttes som tenkt?

Den ansatte kan ikke ensidig kreve å få flytte avtalt ferie. Selv om ikke den ansatter kan kreve dette ensidig, er det klokt av arbeidsgiver å prøve og finne smidige løsninger sammen med den ansatte.

Kan vi som arbeidsgiver endre tiden for ferie?  

Hvis du som arbeidsgiver blir enig med den ansatte, kan tidspunktet for ferie endres.  

Som arbeidsgiver kan du også ensidig endre avtalt ferietidspunkt hvis du ikke blir enig med den ansatte. Du må drøftet dette med den ansatte som har lov til å ha med seg en tillitsvalgt i drøftingen, jf. fferieloven § 6 (3) Arbeidstaker kan kreve erstatning for merutgifter som endringen fører til, jf. § 6 (3) tredje ledd.   

Har vi som arbeidsgiver mulighet til å pålegge ansatte å avvikle ferie og/eller ta ut fleksitid i de kommende ukene - som en direkte følge av redusert arbeidsmengde?

Det vil være begrenset i hvilken grad arbeidsgiver kan pålegge arbeidstaker å ta ferie i forbindelse med stenging av arbeidsplass. Ferieloven begrenser arbeidsgivers mulighet for å pålegge ansatte å ta ut ferie i forbindelse med stenging av kontor fordi: 

  •   Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsett av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller med tillitsvalgte. Arbeidstaker kan kreve å få beskjed om tiden for ferie senest 2 måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.    
  • Arbeidstaker har krav på å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden som går fra 1. juni til 30. september (ferieloven § 7.2). Med utgangspunkt i at de fleste ansatte har fem ukers ferie, vil ikke du som arbeidsgiver kunne pålegge ansatte å ta ut mer enn maksimalt to ukers ferie i tiden før 1. juni per i dag.    
  • Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for ekstraferie – så den ferien kan ikke arbeidsgiver pålegge til en bestemt tid i løpet av ferieåret  

Avtalen om fleksibel arbeidstid har som utgangspunkt at den ansatte avtaler med arbeidsgiver når opparbeidet plusstid skal avvikles. Det er ikke slik at arbeidsgiver ensidig kan bestemme tiden for avvikling av plusstid.  

Permittering 

Kan arbeidsgiver gå til permittering av ansatte som følge av konsekvenser knyttet til koronasmitte?  

Det er ikke adgang til permitteringer i staten etter gjeldende regelverk. 

En rett til permittering kan bare utledes av sedvane eller regulering i avtale. I staten er det verken sedvane eller avtalegrunnlag for å benytte permitteringer. Statlige virksomheter er forventet å opprettholde aktiviteten også i vanskelige situasjoner.

Kan vi permittere ansatte over 67 år som er i full stilling, men får pensjon ved siden av?

Arbeider den ansatte utover 67 år og har ordinær arbeidsavtale, gjelder ordinære regler. Det er uvesentlig om den ansatte får pensjon fra folketrygden ved siden av.

Det er ikke anledning å permittere i staten. Se også Lønn ved sykdom eller skade for de over 67 år.

 

Karantene

Kan vi som arbeidsgiver pålegge ansatte karantene hjemme? 

Arbeidsgiver kan i spesielle tilfeller pålegge en arbeidstaker å holde seg borte fra arbeidsstedet, selv om vilkårene for å ilegge suspensjon (statsansatteloven § 29) ikke er oppfylt. 

Hjemmekontor kan pålegges hvor arbeidstakeren har praktisk mulighet for dette. Dette forutsetter at de tekniske forholdene (med mer) ligger til rette for dette. Hvis ikke, blir det i realiteten pålegg om ikke å møte på kontoret (se ovenfor), men uten relevante arbeidsoppgaver for tiden. 

I staten har arbeidstakeren et ubetinget krav på lønn i slike saker. Brudd på en oppfordring om ikke å reise til bestemte områder i fritiden, er klart ikke tilstrekkelig til å stanse lønnen. 

Skal vi gi 16 dagers egenmelding til ansatte i karantene eller som har symptomer?

Regjeringen oppfordrer norsk arbeidsliv om å bruke egenmelding for karanteneperioden, fordi fastlegene og legevaktslegene bør bruke arbeidskraften sin på å behandle pasienter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer statlige arbeidsgivere og arbeidstakere til å følge opp. Statlige arbeidsgivere har mulighet til å operere med utvidet egenmeldingsordning og flere egenmeldingsdager. Dette må drøftes med de tillitsvalgte først.

Les mer her: KMD oppfordrer statlige arbeidsgivere til å se på egenmeldingsdager

Sykepenger og refusjoner

Vi har ansatte som er over 67 år. Hva skjer med lønnen deres om de blir syke?

Disse har samme rettigheter ved sykdom som andre forutsatt at de har ordinær arbeidsavtale. Se Lønn ved sykdom og skade for de over 67 år.

Får statlige arbeidsgivere refundert sykepenger når ansatte melder koronarelatert fravær via egenmelding?

Stortinget ba 20. mars regjeringen redusere arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til der arbeidstaker er borte fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom til 3 dager. Ordningen har virkning fra 16. mars. Arbeids- og sosialdepartementet jobber med en refusjonsordning. Samtidig har NAV fått hjemmel til å fravike kravet om sykemelding. I praksis betyr dette at arbeidsgivere kan godta egenmelding for hele den nåværende arbeidsgiverperiode på 16 dager.

Les mer: Nye regler om koronarelatert sykefravær og egenmelding (regjeringen.no)

Hvordan skal vi som arbeidsgiver kreve refusjon fra NAV når det gjelder koronarelatert sykefravær?

Arbeidsgiver forskutterer sykepenger i arbeidsgiverperioden. Det kommer nærmere regler om hvordan dette skal gjøres i praksis i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Dere bør derfor vente på avklaringen før dere lager nye interne rutiner og sender refusjonskrav til NAV. 

Taushetsplikt - hva kan vi si til medarbeidere om koronasmitte?

Er det utarbeidet felles retningslinjer for hvordan vi som arbeidsgiver skal/kan ivareta taushetsplikt når vi informerer ansatte om at en medarbeider er satt i karantene, isolasjon og liknende?

Koronasmitte er en helseopplysning, og er derfor underlagt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13.

Etter denne bestemmelsen er det, som hovedregel, ikke anledning for en arbeidsgiver å gi slike opplysninger om navngitte ansatte videre til verken andre ansatte eller utenforstående, som ikke er en del av arbeidsgivers beslutningskjede.

Dersom det er helt nødvendig å gi slike opplysninger videre, vil det mest praktiske være å få den aktuelle ansatte til å samtykke.

Dette kan foretas i henhold til forvaltningslovens § 13 a) nr. 1. Dersom det ikke mulig å få et slikt samtykke, vil det i helt særskilte tilfeller kunne være aktuelt å oppheve taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 a) nr. 3 «når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig» altså i de tilfeller hvor hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø, og ellers helsemessige hensyn, veier tyngre enn hensynet til den ansatte.

Ved annen behandling av opplysninger knyttet til koronasmitte vises det til Datatilsynets sider

 

Deldette