Hva gjør en god prosessleder?

Du har trolig ledet en rekke prosesser uten å tenke på deg selv som prosessleder. Både i rollen som møteleder, leder og prosjektleder, formidler bruker du prosessledelse som verktøy.

Publisert: 18. nov 2018, Sist endret: 05. des 2018

En god prosessleder:  

  • tar ansvar for samhandlingen i prosessen, men ikke nødvendigvis for resultatet eller leveransen
  • åpner samtaler med spørsmål som handler om muligheter heller enn begrensninger, som starter med hvordan og hvorfor heller enn hva
  • jakter på de viktige og gode spørsmålene, heller enn å lete etter svarene
  • lytter til deltakerne, og utviser tillit til at gruppen selv kommer frem til gode og bærekraftige resultater 

Prosessledelse 

Prosessledelse handler om å planlegge og gjennomføre en prosess for å komme frem til ønsket resultat. En god prosessleder skaper et rom for dialog der deltakerne får brukt sine ressurser til å løse utfordringer de står i. Formålet avgjør prosess. Prosessleder etablerer rammene som gjør det enkelt for deltakerne å bidra, oppdage egen innsikt og finne mulige løsninger. 

God fasilitering fremmer deltakelse, eierskap og engasjement. Målet er at prosessen skaper noe som er større enn og annerledes enn det hver og en av de som deltar kunne kommet frem til alene.

Men hva gjør du når du står på gulvet? Hva er viktig å huske på og ta hensyn til, både i planleggingen og gjennomføringen av prosessen? Noen gode råd:

  • Vær utforskende - still spørsmålene på en måte som gir både deg og gruppen tilgang på det de ikke vet, og det de ikke vet at de ikke vet. Ofte leter vi etter spørsmål som er mulige å besvare. Mange prosesser ender derfor ofte opp med gode svar, men på feil spørsmål.
  • Lytt aktivt - forsøk å overhøre din egen indre dialog, og fokuser oppmerksomheten mot deltakerne i gruppen. Forsøk å sett deg inn i deres sted når de gir uttrykk for motstand, bruk din intuisjon og vær modig i forhold til hva du tror gruppen trenger for å komme videre.
  • Vær pålogget - lytt til deltakerne og forhold deg til der de er, ikke vær så opphengt i å følge din egen plan at du leder dem feil vei. Forfølg engasjementet i gruppen, det kan være viktige ledetråder som er verdt å forfølge.
  • Tenk timing - både i forhold til oppgaver, temaer og spørsmål. Oppvarming og trygghet øker åpenhet og mot i grupper. Riktig timing kan åpne opp for spennende samtaler, feil timing føre til retrett og konfrontasjon.

Prosesskompetanse 

Prosesskompetanse er bygget opp av både konkrete ferdigheter og holdninger:

  • Ferdighetene er verktøyene du bruker - metodene og teknikkene du tar i bruk når du står på gulvet og er i aksjon.
  • Holdningen er innstillingen du går inn i prosessen med, at du klarer å være åpen og tilstede og lytter til det som skjer i gruppen og rommet. 

Ferdighetene bygger du opp gjennom å teste ut og trene, holdningene utvikles gjennom erfaring og refleksjon.

Prosesskompetanse kan deles inn i tre nivåer:

  1. Kompetanse i å lede prosessen - det du gjør når du står på gulvet.
  2. Kompetanse i planlegging og design av prosesser - det du gjør av forberedelser, hva du tar i bruk av metoder, spørsmålsformuleringer, romoppsett, gruppeinndeling osv.
  3. Kompetanse i meta-refleksjon - det du gjør underveis og i etterkant av prosessen, som handler om din egen rolle, grenser, adferd og prinsipper.

De tre nivåene er gjensidig avhengige av hverandre for at du skal utvikle deg i prosesslederrollen.

 

Deldette