Likeverdige parter - diskusjonsnotat

Fungerer Hovedavtalen som et nødvendig verktøy for medbestemmelse på din arbeidsplass?

Denne artikkelen fra 2018 inneholder eldre informasjon

Hovedavtalen i staten (HA) etablerer rammene for bedriftsdemokratiet i statlige virksomheter.  Bedriftsdemokratiet omfatter arbeidstakernes rett til medvirkning i beslutninger som har betydning for deres arbeidsforhold. Reglene om bedriftsdemokratiet bygger på grunnsynet at forholdene i en virksomhet må tilrettelegges slik at den kan fungere i pakt med anerkjente demokratiske retningslinjer.

Hovedavtalen skal reforhandles

HA skal reforhandles med sluttføring innen 1. januar 2020. Arbeidsgiverrådet (AGR) har arbeidet med HA siden sommeren 2017. Prosessen skal resultere i en klar og godt gjennomarbeidet tilrådning til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) forut for reforhandlingene av HA.

Samfunnet opplever store endringer, og det stilles krav til at virksomhetene møter disse behovene for omstilling. Spørsmålet er om dagens hovedavtale er et hensiktsmessig verktøy for å møte disse utfordringene?

Hensikten med diskusjonsnotatet

Dette diskusjonsnotatet om likeverdige parter er det første av tre diskusjonsnotater om HA. Notatet er utarbeidet og framlagt av sekretariatet for Arbeidsgiverrådet, på bakgrunn av diskusjoner i rådet.

Målsetningen med notatet er å skape debatt rundt sentrale emner innen medbestemmelse. Vi håper at en slik debatt kan engasjere både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og bidra til å etablere et grunnlag for en hovedavtale som ramme for et arbeidsliv i rask endring.

I dette notatet diskuteres begrepet «likeverdige parter». Hensikten er få klarlagt hva denne likeverdigheten innebærer for statlige virksomheter. Er det for eksempel problematisk for en virksomhetsleder på enkelte områder å måtte dele beslutningsmyndighet med noen som ikke har ansvar for virksomhetens leveranser?

Likeverdighetsbegrepet i HA

HA i staten ble inngått i 1980. Materielt sett har avtalen endret seg lite siden den første utgaven og likeverdighetsprinsippet har stått sentralt i HA siden starten.

Vanligvis når man snakker om likeverdighet i partsforholdet, mener man at partene er «jevnbyrdige» i de sakene man samarbeider om. Denne forståelsen legger til grunn at partene har de samme rettighetene og forpliktelser. I realiteten har arbeidsgiver og arbeidstaker svært forskjellig ansvar for gjennomføringen av politiske vedtak, økonomiske rammer og at driften er i samsvar med lov og avtaleverk.

En annen forståelse av likeverdighet er at partene skal ha respekt for hverandre og hverandres roller, at man skal holde hverandre informert om forhold av betydning, at man får tilstrekkelig med tid til forberedelser .

Denne siden av begrepet er mindre kontroversiell, men det kan hevdes at HA stiller strengere samarbeidskrav til arbeidsgiver enn den gjør til de tillitsvalgte. For eksempel oppstiller ikke avtalen tydelige krav til de tillitsvalgte om å bidra til at virksomheten når sine mål samt at det kan synes som om tillitsvalgte i mange situasjoner er mer rettighetsorientert enn opptatt av resultatene.   Er dette et tegn på manglende virksomhetsforståelse i tillitsmannsapparatet? Som igjen er en følge av ulike perspektiver med hensyn til likeverdighetsbegrepet?

Partenes forskjellige perspektiver

Det er ikke unaturlig at partene i arbeidslivet har til dels svært forskjellig syn på hva som er den beste løsningen i sakene det samarbeides om. Dette vil som oftest ha sammenheng med ulikheter i partenes perspektiver.

På arbeidsplassen vil det være slik at arbeidsgiver har flere hensyn å ta mens de tillitsvalgte vanligvis har et smalere perspektiv, der ivaretagelse av medlemmenes arbeidssituasjon er det mest fremherskende. I offentlig sektor forsterkes et slikt smalt perspektiv ved at de tillitsvalgte i liten grad trenger å ta virksomhetens overlevelse med i vurderingen.

Endrede rammevilkår for arbeidsgiver

Rammene som en virksomhetsleder må forholde seg til har endret seg vesentlig siden nåværende HA ble til.

Økt fokus på mål og resultatoppnåelse stiller i dag andre krav til virksomhetsledere i staten enn i 1980. Det etterspørres at samfunnsoppdraget løses på en effektiv og forsvarlig måte samtidig som virksomhetene har større fullmakter enn tidligere med hensyn til oppgaveløsningen.

Er HA en god ramme for ivaretakelse av utfordringer rundt partenes ulike perspektiver og resultatkravene til virksomhetsleder?

Spørsmålet gjør seg eksempelvis gjeldende i omstillinger og stadig økende krav til effektivisering, digitalisering og innovasjon. Det er virksomhetsleders ansvar å påse at virksomheten leverer på samfunnsoppdraget. Og det er virksomhetsleder som må gjøre de nødvendige avveininger mellom ulike krav som stilles til statlige virksomheter.

Opplevelsen av innflytelse

Fra arbeidstakerorganisasjonene stilles også spørsmålet om det norske bedriftsdemokrati, slik det ble formet i 1980, passer til de nye styringsprinsippene og eierformene som kom på 1990-tallet.

Til tross for at man i staten har høyere grad av organiserte enn i privat sektor, opplever statsansatte mindre grad av medbestemmelse enn i andre sektorer. Det er de ansatte i staten som rapporterer om minst grad reell innflytelse over egen arbeidssituasjon og organisering av virksomheten. Noen peker på at ansatte ikke blir involvert tidlig nok og at medbestemmelsesprosessene ikke oppleves som reelle.

Det er med andre ord ikke bare arbeidsgiversiden som stiller spørsmålet om dagens hovedavtale gir en god ramme for medbestemmelse i staten. Arbeidstakerne stiller det samme spørsmålet, riktignok ofte med motsatt fortegn.

Diskusjonspunkter

Noen ser på HA som en avtale som sikrer gode vilkår for et velfungerende bedriftsdemokrati.

Mange på arbeidsgiversiden, og særlig i virksomheter som er sterkt berørt av store omstillingsprosesser, stiller seg mer kritisk til om avtalen er det verktøyet partssamarbeidet trenger.

Sekretariatet for Arbeidsgiverrådet ønsker å høre hva dere mener om hovedavtalen som en ramme for medbestemmelse – og da sett opp mot begrepet «likeverdige parter». Vi foreslår at dere diskuterer dette notatet i ledergruppen eller i samarbeidsmøter med de tillitsvalgte. Bruk gjerne spørsmålene under her som holdepunkter for diskusjonen. 

  • Er det riktig at arbeidsgiver må dele beslutningsmyndigheten med en motpart som ikke har det samme ansvaret for driften og utviklingen av virksomheten?
  • Kjenner du til medbestemmelsesprosesser i egen virksomhet som har gitt negative eller positive resultater for virksomheten?
  • Tillitsvalgte sier ofte at de tar medansvar for de løsningene som partene i fellesskap har kommet frem til. På hvilken måte kan de tillitsvalgte ta medansvar i medbestemmelsesprosessene? Hvilket medansvar kan de tillitsvalgte ikke ta?
  • Synes du at medansvar for prosessene og fremdrift i medbestemmelsesordningen er klart definert og likeverdig uttrykt i Hovedavtalen?
Oppdatert: 10. oktober 2022

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.