Nyttige ord og uttrykk i lønnsforhandlinger

Sjekk ut vår ordliste om lønnsforhandlinger.

Publisert: 12. jun 2019, Sist endret: 08. okt 2019
BegrepForklaring
Frontfag

Det norske forhandlingssystemet er basert på ideen om at lønnsveksten i landet ikke skal være større enn konkurranseutsatt sektor kan tåle.

Forhandlingene for de mest konkurranseutsatte sektorene forhandles derfor først, og blir retningsgivende for hva man kan forvente å oppnå de andre områdene.

De områdene som forhandles først (industrioverneskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO)) betegnes derfor som frontfag.

Generelle tilleggLønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel individuelle eller gruppevise tillegg.
Hovedoppgjør

Hovedtariffavtalene løper for to år om gangen.

De årene avtalen utløper, forhandles det både om økonomi og om de andre bestemmelsene i avtalen. Dette kalles hovedoppgjør. Det året det ikke er hovedoppgjør brukes betegnelsen mellomoppgjør.

Hovedtariffavtale

En hovedtariffavtale er definert som en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår (tjenestetvistloven § 11).

Hovedtariffavtalen i staten er en landsomfattende tariffavtale som inngås mellom staten og hovedsammenslutningene for to år om gangen. I tillegg til bestemmelser om lønn og lønnsforhandlinger, inneholder avtalen bestemmelser om blant annet arbeidstid, permisjoner og ferier.

For avtaleperioden 1.5.2018 - 31.4.2020 er det inngått to hovedtariffavtaler. En mellom staten og Akademikerne og en mellom staten og de øvrige hovedsammenslutningene. (APA insisterer på at det er fire hovedtariffavtaler – en med hver hovedsammenslutning der tre av dem (de med LO stat, YS stat og Unio) er likelydende og en med Akademikerne.

Hovedsammenslutningene

En hovedsammenslutning er en betegnelse for en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler de samme politiske og faglige syn og verdier. I staten er det LO Stat, YS stat, Unio og Akademikerne som omtales som hovedsammenslutningene (HS).

Lønnsglidning

Lønnsglidning blir beregnet som forskjellen mellom den lønnsøkningen som blir avtalt for en periode gjennom et tariffoppgjør og den lønnsøkningen som faktisk skjer i den samme perioden.

Forskjellen inneholder for eksempel lønnsutvikling gjennom lokale tillegg ut over sentralt avtalt pott og tillegg gitt gjennom forhandlinger på særlig grunnlag gjennom året.

LønnsmasseSummen av den årlige grunnlønnen til en nærmere definert gruppe arbeidstakere.
MellomoppgjørTariffoppgjøret i året mellom to hovedoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det oftest først og fremst om økonomi.
OverenskomstBegrepet overenskomst benyttes i denne sammenhengen om en avtale der partene ikke bare står til ansvar overfor hverandre, men også overfor dem de representerer.
Overheng

Overheng er en betegnelse på hvor mye lønnsnivået ved slutten av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele? året.

Overheng beregnes for å kunne sammenligne lønnsutviklingen fra år til år mellom ulike grupper

PottDet beløpet eller den prosentsatsen som er satt av til et bestemt formål, for eksempel lokale forhandlinger.
Pro rata

Pro rata betyr bokstavelig «per hode» eller «per del».

Hvis en gruppe har fått like stor prosentvis andel av potten som den samme gruppen utgjør av den lønnsmassen potten er beregnet fra, sier man ofte at de har fått pro rata.

ReallønnsvekstLønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra.
Særavtale

En særavtale er definert som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen i tjenestetvistlovens § 11.

Det er forhandlingspartene (i staten KMD og HS’ene som blir enige om hva som skal avtales i en hovedtariffavtlae og hva som skal avtales i en særavtale. Det skilles mellom en særavtale som er inngått mellom partene enten sentralt eller lokalt, og som regulerer bestemmelser for avgrensede grupper eller situasjoner.

TariffavtaleEn skriftlig avtale som er inngått mellom partene om lønns- og arbeidsvilkår
Teknisk beregningsutvalg

Et utvalg som oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet, og som er sammensatt av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i tillegg til Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Utvalget skal legge fram et best mulig tallgrunnlag for å bidra til enighet mellom partene om det faktiske økonomiske forhold som legges til grunn for forhandlingene.

Økonomisk rammeUttrykk som betegner den totale kostnaden ved et lønnsoppgjør, herunder lønnstillegg, overheng og lønnsglidning.

 

Deldette

Aktuelt

Bilde av Jan Petter Stenberg ved Norges miljø- og bioteknologiske universitet

- Forarbeidet til lokale lønnsforhandlinger er avgjørende

Hvordan skaper du én lønnspolitikk for 1700 ansatte, og gjennomfører lokale lønnsforhandlinger med sju fakulteter? Nøkkelen til gode forhandlinger ligger i forberedelsene, sier personal- og organisasjonsdirektør ved NMBU, Jan Petter Stenberg, i denne podkasten.

Artikkelliste

Bilde av Jan Petter Stenberg ved Norges miljø- og bioteknologiske universitet

- Forarbeidet til lokale lønnsforhandlinger er avgjørende

Hvordan skaper du én lønnspolitikk for 1700 ansatte, og gjennomfører lokale lønnsforhandlinger med sju fakulteter? Nøkkelen til gode forhandlinger ligger i forberedelsene, sier personal- og organisasjonsdirektør ved NMBU, Jan Petter Stenberg, i denne podkasten.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*