Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Under følger et utvalg av spørsmål med svar som Statens arbeidsgiverstøtte får om lokale lønnsforhandlinger.

Publisert: 18. sep 2018, Sist endret: 24. sep 2021

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Usikker på prosessen for årlige lokale lønnsforhandlinger? Klikk på knappen under:

Lokal lønnspolitikk 

Må vi ha en skriftlig lønnspolitikk?

Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten. 

Vi blir ikke enige med de tillitsvalgte om vår lokale lønnspolitikk. Hva gjør vi?

Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes. Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.

Skal vi lage en lokal lønnspolitikk for hver av hovedtariffavtalene?

Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten. Det er litt forskjell mellom hovedtariffavtalene, men både hovedtariffavtalen med Akademikernes og med LO, Unio og YS sier at vi skal ha én omforent skriftlig lokal lønnspolitikk.

Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

Står det i noe hovedtariffavtalen om når vi kan bruke de ulike stillingskodene som, rådgiver, seniorrådgiver og liknende?

Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.

Kan vi bruke arbeidstitler på alle ansatte i vår virksomhet?

I hovedtariffavtalen med Akademikerne står det at det brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet.

Det står ikke noe om arbeidstitler i hovedtariffavtalen med LO, Unio og YS.

Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke arbeidstitler for alle ansatte uavhengig av fagforeningsmedlemskap.

  Forberedelser før lønnsforhandlinger

Hva slags lønnsinformasjon kan vi sende til fagforeningene? Hva har de krav på å få?

I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.

Hva er virkningsdato for beløpet virksomheten selv legger i potten?

Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.

Kan ledelsen bestemme at forhandlinger etter HTA punkt 2.5.2 gjennomføres i etterkant av HTA punkt 2.5.1-forhandlingene?

Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.

I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er til stede.

Kan vi avtale med organisasjonene at enkelte underliggende enheter (driftsenheter) kan få delegert lønnsforhandlingsfullmakt til seg, mens vi forhandler på virksomhetsnivå for de øvrige?

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For LO, YS og Unio-avtalen må saken løftes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For Akademikeravtalen avgjøres saken av arbeidsgiver.

Innsyn i lønn

Kan ansatte få innsyn i lønn til andre kolleger i virksomheten?

Alle kan kreve innsyn i statsansattes lønn. Det følger av offentleglova § 3 at man skal få innsyn i slike dokumenter om man spør om det. Innsynet vil i hovedsak dreie seg om innsyn i ansattes bruttolønn. Opplysninger som også kan inngå i oversikten er navn, og stillingskode Andre opplysninger om lønn, som for eksempel skattetrekk og andre trekk, er ikke underlagt offentlig innsyn.

Det kan også kreves innsyn i databaser og sammenstillinger av lønnsopplysninger i disse, så lenge opplysningene ikke er unntatt offentlighet. jf. offentleglova § 9. 

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, følger av offentleglova § 30. Det enkelte forvaltningsorgan fastsetter ut ifra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet skal gjøres kjent. Man kan kreve å få papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet, jf. offentleglova § 30.

Kan ansatte i virksomheten få innsyn i protokoller fra de lokale lønnsforhandlingene?

Alle kan kreve innsyn i protokoller fra lønnsforhandlinger.  Det følger av offentleglova § 3 at man skal gi innsyn i slike dokumenter på forespørsel, med unntak av fagforeningstilhørighet dersom det følger av protokollen.

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, står i offentleglova § 30.

Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger

Er det mulig å flytte forhandlingsdatoen til etter den sentralt fastsatte frist for gjennomføring av lokale forhandlinger?

Dersom det er vektige grunner for at det ikke lar seg gjennomføre, må det søkes om unntak. Søknaden sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I forberedende møte skal det blant annet avtales kravfrist og møteplan for gjennomføring av lønnsforhandlingene. Finnes det en form for tvisteløsning dersom partene ikke blir enige om dette?

Det er opp til partene lokalt å bli enig om prosess for gjennomføring av de lokale lønnsforhandlingene. Om de ikke blir enige skal de følge den prosessen som er beskrevet i HTA 2.6.3.

Må vi som arbeidsgiver synliggjøre våre krav overfor tillitsvalgte før første tilbud?

Dere må bli enige hva som passer best i virksomheten deres. Dersom partene ikke blir enige, skal prosessen følge 2.6.3 i hovedtariffavtalen (HTA).

Må arbeidsgivers forhandlingsutvalg som hovedregel stille samlet i møtene?

Fagforeningene kan ikke kreve at arbeidsgivers hele forhandlingsdelegasjon møter, men kan kreve at de møter representanter med forhandlingsfullmakt.

Fordeling av lønnsmidler og tilskudd fra arbeidsgiver 

Når har en person rett til å begynne på nytt i en ansiennitetsstige etter HTA for Akademikerne?

Dersom en person har søkt og fått ny stilling etter konkurranse har personen rett til å begynne på nytt i en lønnsstige med 1,1 prosent årlig stigning i 10 år, - jf fellesbestemmelsene § 4.

Hva regnes som høyere akademisk utdanning?

Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:

Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.

Kan det stå i protokollen hvilken organisasjon den ansatte tilhører?

Organisasjonstilknytning er definert som en sensitiv personopplysning, og derfor skal ikke organisasjonstilhørighet fremgå i en protokoll om lokale lønnsforhandlinger. Protokollen skal være offentlig tilgjengelig også for andre utenfor virksomheten.

Beregning av årsverk

Hvordan beregner KMD gjennomsnittlig årslønn til lokal avsetning per virksomhet i lønnsoppgjøret i år?

Gjennomsnittlig årslønn er summen av lønnskomponentene fastlønn, faste tillegg og variable tillegg. Lønnskomponentene bygger på lønnsopplysninger som innrapporteres av virksomhetene til a-ordningen i september/oktober hvert år.

Hvordan beregner vi årsverk for en ansatt?

Årsverk beregnes ut fra stillingsprosenten per virkedato gitt til den aktuelle lønnsforhandlingen. Man regner ikke årsverk over en periode i denne sammenheng.

Hvem er omfattet av lønnsforhandlingene?

Vi har en ansatt som har 100 prosent omsorgspermisjon etter HTA § 20 nr 7. Er vedkommende omfattet av de lokale lønnsforhandlingene? 

I utgangspunktet er ansatte med 100 prosent permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for de lokale lønnsforhandlingene, ikke omfattet av forhandlingene. Det er noen unntak likevel: 

Det gjelder arbeidstakere som har permisjon uten lønn etter arbeidsmiljølovens § 12-5 eller arbeidstakere som har ulønnet permisjon uten lønn i inntil en måneds varighet. (HTA pkt 2.5.1) 

I dette konkrete tilfellet må dere sjekke om den ansatte har hatt inntil en måneds ulønnet permisjon etter HTA § 20 nr 7 på virkningstidspunktet for den aktuelle avtalen for å vurdere om han/hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene eller ikke. 

Vi har en ansatt som har hatt 100 prosent omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5. Fra 1. juli er personen tilbake i 50 prosent stilling og har 50 prosent omsorgspermisjon uten lønn. Den ansatte er organisert i NTL. Vil den ansatte være omfattet av de lønnsforhandlingene? 

Ja, arbeidstakere som har permisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5 på virkningstidspunktet vil være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. I og med hun også er delvis tilbake i jobb, vil det også gjøre at hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Kostnadsberegningen i de lokale lønnsforhandlingene vil være i forhold til hennes 50 prosent stilling. 

En ansatt som var uorganisert pr. 1. mai 2021 har meldt seg inn i en primærorganisasjon under Akademikerne 15. mai 2021.  Vedkommende har fått det generelle tillegget som uorganisert. Er vedkommende omfattet av de lokale lønnsforhandlingene i høst, og hvilke forhandlinger vedkommende skal være omfattet av. 

Den ansatte var uorganisert pr. 1. mai 2021 og fikk et sentralt tillegg etter LO Stat, Unio, YS Stat avtalen. Dette er riktig håndtert. 

Når en uorganisert melder seg inn i en fagforening vil han være bundet av hovedtariffavtalen for den aktuelle fagforeningen fra innmeldingstidspunktet. I dette tilfellet vil den ansatte være omfattet av Akademikeravtalen fra 15. mai.  

Per. 1. mai 2021 var den ansatte imidlertid ikke Akademikermedlem og vil ikke være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene for Akademikeravtalen. i høstens lokale forhandlinger.  

Selv om den ansatte har blitt Akademikermedlem, men på grunn av virkningsdato ikke er omfattet av lønnsforhandlingene i dette tariffområdet, har likevel arbeidsgiver en plikt til å ivareta vedkommende under lønnsforhandlingene. Arbeidstakeren er, i forhold til 2.5.1 forhandlingene, fortsatt å betrakte som uorganisert.    

Den ansatte skal regnes med i avsetningen til LO-Stat, Unio-, YS Stat-avtalen ettersom vedkommende pr. 1. mai fortsatt var uorganisert og hans årsverk skal telles med for beregning av avsetning til lønnsforhandlinger etter med LO Stat-, Unio- og YS stat-avtalen. 

Tariffbundethet

Hvordan kan virksomheten vite om en ansatt har dobbelt medlemskap? 

Ved doble fagforeningsmedlemskap må vedkommende selv gi beskjed om hvilken tariffavtale han/hun vil være på. Dere må avklare lokalt og bli enig med fagforeningene om friseter og prosesser for dette.

NN er medlem i Akademikerne. I februar 2019 melder hun seg i tillegg inn i UNIO, men beholder sitt medlemskap i Akademikerne uten at arbeidsgiver blir informert.  ​​​​I mellomoppgjøret 2019 forhandlet Akademikerne på hennes vegne. På det tidspunktet var arbeidsgiver ikke klar over at hun hadde to ulike fagforeningsmedlemskap. Hvilket tariffområde skal hun være omfattet av i forhandlingene høsten 2021? 

Det er sentralt at en ansatt kun kan få lønnsendring etter en av hovedtariffavtalene. En arbeidstaker kan ikke både få lønnsøkning som følge av regulering av hovedlønnstabellen i LO, Unio og YS-området og samtidig få  lønnsendring på de lokale 2.5.1-forhandlingene etter Akademikeravtalen.

I dette eksemplet var hun tariffbundet av Akademikerne fram til ny hovedtariffavtale var framforhandlet med virkning fra 16.09.2020.  Ved nye hovedtariffavtaler vil ansatte som har doble medlemskap, kunne velge hvilket tariffområde de vil følge i den påfølgende tariffperioden. Dette valgte vil være bindende for hele perioden 16. september 2020 til 30. april 2022. 

En nyansatt i et 6 måneders vikariat per 7. juli 2020 var medlem i Akademikerne før tiltreden, men velger ved ansettelsen også å melde seg inn i NTL. Han får lønn etter LO, UNIO og YS-avtalen. Nå oppgir Akademikerne at vedkommende er på deres avtale i forkant av årets lokale lønnsforhandlinger. Hvilken tariffavtale skal vedkommende lønnes etter?

Vedkommende kan ikke få både regulering på hovedlønnstabellen og samtidig bli omfattet av det lokale lønnsoppgjøret for Akademikerne. Her må fagforeningene og den ansatte bli enige seg imellom om hvilket tariffområde den ansatte skal være omfattet av. Dersom den ansatte har oppsigelsestid i sin forrige fagforening vil den ansatte være bundet av den til oppsigelsestiden er løpt ut.  

Parat har fått ett nytt medlem per 1.11.2020. Vedkommende var medlem i NTL før dette tidspunktet. Skal den ansatte følge Parat eller NTL?

NTL, Parat og Unio har likelydende hovedtariffavtaler. Når en ansatt bytter medlemskap fra en fagforening til en annen innenfor likelydende hovedtariffavtaler får det ikke konsekvenser for hvilket lønnssystem den ansatte skal følge. Det vil være det vil være opp til fagforeningene å vurdere hvem de vil fremme krav for.

Vi har en ansatt som meldte seg inn i ny fagforening, et YS-forbund, 12. september 2020. Samtidig var personen medlem av et Akademiker-forbund frem til 30. oktober 2020. Kan hun velge hvilken avtale hun vil stå på?

Dersom man sier opp medlemskap i en forening før 16. september 2020, er man medlem i denne foreningen fram til oppsigelstiden er utløpt.

Når den ansatte bytter fagforening, er personen dermed tariffbundet til den fagforeningen han eller hun opprinnelig var i, fram til oppsigelsestiden utløper. Vedkommende vil være bundet av HTA for denne foreningen i hele avtaleperioden fram til og med 30. april 2022.

Vi har en ansatt som meldte seg ut av Akademikerne 6. september 2020. Hans forening har tre måneders oppsigelsestid. Vil han fortsatt være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 16. september?

Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale fra 16. september 2020. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 16. september 2020 i hele tariffperioden, det vil si frem til 30. april 2022.

Skal ansatte som er ute i permisjon uten lønn på virkningstidspunktet være omfattet av 2.5.1-forhandlingene? Er det et krav til begrunnelse for, eller lengde på, permisjonen?

Fra 16. september 2020 er det tatt inn i hovedtariffavtalene at

  • Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5
  • Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet

skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Dersom de ikke har slik permisjon som beskrevet over, er de ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene.

  Lønnsforhandlinger for ledere HTA punkt. 2.5.2

Hvem bestemmer hva som er «neste ledernivå»?

I HTA 2.5.2 står det «Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner». Det er ikke definert i hovedtariffavtalen hva som skal være neste ledernivå, men det er naturlig å tenke seg at det er ledere som rapporterer til øverste leder.

Er det bestemte formalkrav til lønnsendring for øverste leder?

  • Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
  • Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
  • Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er til stede.
  • Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
  • Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem

Brudd i forhandlingene

Hva skjer i praksis dersom det blir brudd i 2.5.1-forhandlingen?

Hva som skjer ved en tvist er beskrevet i pkt. 10 Tvist i brev av 4.juli 2018 (korrigert pr. 17.08.2018) til forhandlingsstedene i staten fra KMD.

Du finner også informasjon og saksgang steg for sted ved brudd i forhandlingene på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.

Det kan også være et tips å ta kontakt med en kollega i staten på Erfaringsrommet for å utveksle kunnskap og erfaringer.

Lønnsforhandling på særlig grunnlag

Dersom forhandlinger på særlig grunnlag gjelder en ansatt som er tilknyttet Akademikerne, skal ledelsen da kun forhandle med Akademikerne?

Ja, det er kun medlemsorganisasjoner under Akademikerne som er part etter Akademikeravtalen.

Tillitsvalgte etter LO-, YS- og Unio-avtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Det samme gjelder ved krav fra fagforbund tilknyttet LO, YS og Unio.

Ledelsen vil forhandle om lønnsendring for en uorganisert på særlig grunnlag. Hvem skal vi forhandle med?

Ledelsen legger frem forslag og forhandler om lønnsendring med fagforbund tilknyttet LO, YS og Unio.

Uorganiserte følger hovedtariffavtalen LO, YS og Unio.

Tillitsvalgte etter Akademikeravtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Nyttige maler i lønnsforhandlinger:

Deldette

Aktuelt

Podkast: Overheng, glidning og beregning av lønnspott

Hvordan beregner man sentralt de økonomiske rammene som følger av hovedtariffavtalene? Og hva blir den lokale potten? Lytt til vår nye podkastepisode om uttrykk og beregninger i årets lønnsforhandlinger.

Bilde av Jan Petter Stenberg ved Norges miljø- og bioteknologiske universitet

- Forarbeidet til lokale lønnsforhandlinger er avgjørende

Hvordan skaper du én lønnspolitikk for 1700 ansatte, og gjennomfører lokale lønnsforhandlinger med sju fakulteter? Nøkkelen til gode forhandlinger ligger i forberedelsene, sier personal- og organisasjonsdirektør ved NMBU, Jan Petter Stenberg, i denne podkasten.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*