Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Møte med PCer på bordet

Under følger et utvalg av spørsmål med svar som Difis veiledningstjeneste har fått inn i forkant av årets lokale lønnsforhandlinger.

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Årets lokale lønnsforhandlinger

Difi veileder virksomhetene under årets lokale lønnsforhandlinger.

Har du imidlertid spesifikke spørsmål om temaene under, kan du kontakte KMD direkte

  • lønnspottene til årets lokale forhandlinger
  • modell for beregninger
  • grunnlagstallene
  • antall årsverk i ulike etater

E-post: postmottak@kmd.dep.no

Usikker på prosessen for årlige lokale lønnsforhandlinger? Klikk på knappen under:

Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger

Ansatte som er ute i permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for lokale lønnsforhandlinger, skal ikke vurderes lønnsmessig. Er det en regel for hvor lang en slik permisjon skal vare før den ansatte ikke skal være med i vurderingen?

Alle arbeidstakere som er på ulønnet permisjon

  • per. 1. juli 2018 i avtalen med LO/Unio/YS,
  • per. 1. mai 2018 i avtalen med Akademikerne

omfattes ikke av de lokale lønnsforhandlingene- uansett permisjonens lengde.​​​​​

Må vi som arbeidsgiver synliggjøre våre krav overfor tillitsvalgte før første tilbud?

Det er ikke sentrale retningslinjer eller bestemmelser for akkurat dette. Dere må bli enige hva som passer best i virksomheten deres. Partene legger opp prosessen slik de blir enige om i den enkelte virksomhet etter punkt 2 i hovedtariffavtalen (HTA).

Kan vi avtale med organisasjonene at enkelte underliggende enheter (driftsenheter) kan få delegert lønnsforhandlingsfullmakt til seg, mens vi forhandler på virksomhetsnivå for de øvrige?

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For LO, YS og Unio-avtalen må saken løftes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For Akademikeravtalen avgjøres saken av arbeidsgiver.

I forberedende møte skal det blant annet avtales kravfrist og møteplan for gjennomføring av lønnsforhandlingene. Finnes det en form for tvisteløsning dersom partene ikke blir enige om dette?

Det er ikke tvisteløsning på hvordan man organiserer forhandlingene, så her må partene bli enige. 

Må arbeidsgivers forhandlingsutvalg som hovedregel stille samlet i møtene?

Fagforeningene kan ikke kreve at arbeidsgivers hele forhandlingsdelegasjon møter, men kan kreve at de møter representanter med forhandlingsfullmakt.

Dersom forhandlinger på særlig grunnlag gjelder en ansatt som er tilknyttet Akademikerne, skal ledelsen da kun forhandle med Akademikerne?

Det er kun medlemsorganisasjoner under Akademikerne som er part etter Akademikeravtalen og det vil derfor være de organisasjonene – ofte representert etter hovedsammenslutningsmodellen - som det skal forhandles med.

Tillitsvalgte etter LO-, YS- og Unio-avtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Det samme gjelder med motsatt fortegn for behandling av krav og forslag for fagforbund eller uorganiserte etter hovedtariffavtalen for LO, YS og Unio.

Er det mulig å flytte forhandlingsdatoen til etter fristen den 31. oktober?

Nei, det er ikke anledning til å utsette fristen for å ha gjennomført de lokale forhandlingene til etter denne datoen.​​​​

Kan det stå i protokollen hvilken organisasjon den ansatte tilhører?

Organisasjonstilknytning er definert som en sensitiv personopplysning, og derfor skal ikke organisasjonstilhørighet fremgå i en protokoll om lokale lønnsforhandlinger. Protokollen skal være offentlig tilgjengelig også for andre utenfor virksomheten.

Årsverk, medlemskap og permisjon

Hvordan beregner KMD gjennomsnittlig årslønn til lokal avsetning per virksomhet i lønnsoppgjøret i år?

Gjennomsnittlig årslønn er summen av lønnskomponentene fastlønn, faste tillegg og variable tillegg. Lønnskomponentene bygger på lønnsopplysninger som innrapporteres av virksomhetene til a-ordningen i september/oktober 2017.

En person er for eksempel ansatt fra 12. juni, 2017 til 30. september 2018. Hvordan beregner vi årsverk for denne personen. Er det månedene i 2018 som skal utgjøre årsverket?

Årsverk beregnes ut fra stillingsprosenten per 1 mai 2018. Man regner altså ikke årsverk over en periode.

Vi har en ansatt som har meldt seg ut av Akademikerne 6. april. Hans forening har tre måneders oppsigelsestid. Vil han fortsatt være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 1. mai?

Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 1.mai 2018. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 1. mai 2018 i hele tariffperioden, det vil si. frem til 30. april 2020.

Dette gjelder også dersom den ansatte i løpet av perioden melder seg ut eller bytter organisasjon. Organisasjonen som vedkommende var medlem av 1. mai 2018, har dermed også ansvar for å fremme eventuelle lønnskrav i de lokale forhandlingene.

En ansatt har foreldrepermisjon med 80 prosent lønn per 1. mai. Hvordan telles den ansatte i årsverkberegningen?

Dersom det per 1. mai 2018 foreligger en midlertidig avtale om reduksjon/øking i stillingsprosent for en periode, legges den reduserte/ økte stillingsprosenten til grunn. En ansatt med 80 prosent fødselspermisjon pr 1. mai teller da som 0,8 årsverk.

Lønnsforhandlinger for ledere

«Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner» (HTA punkt. 2.5.2 2). Hvem bestemmer hva som er neste ledernivå?

Det er ikke definert i hovedtariffavtalen hva som skal være neste ledernivå, men det er naturlig å tenke seg at det er ledere som rapporterer til øverste leder.

Er det bestemte formalkrav til lønnsendring for øverste leder etter HTA 2.5.2?

  • Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
  • Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
  • Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er tilstede.
  • Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
  • Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem

 

Nyttige maler i lønnsforhandlinger:

Publisert: 18. sep 2018, Sist endret: 27. sep 2018

Deldette

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*