Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Under følger et utvalg av spørsmål med svar som DFØs arbeidsgiverstøtte får om lokale lønnsforhandlinger. Spørsmålene er oppdatert i henhold til 2020-oppgjøret.

Publisert: 18. sep 2018, Sist endret: 05. nov 2020

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Usikker på prosessen for årlige lokale lønnsforhandlinger? Klikk på knappen under:

Lokal lønnspolitikk 

Må vi ha en skriftlig lønnspolitikk?

Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten. 

Vi blir ikke enige med de tillitsvalgte om vår lokale lønnspolitikk. Hva gjør vi?

Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes. Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.

Skal vi lage en lokal lønnspolitikk for hver av hovedtariffavtalene?

Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten. Det er litt forskjell mellom hovedtariffavtalene, men både hovedtariffavtalen med Akademikernes og med LO, Unio og YS sier at vi skal ha én omforent skriftlig lokal lønnspolitikk.

Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

Står det i noe hovedtariffavtalen om når vi kan bruke de ulike stillingskodene som, rådgiver, seniorrådgiver og liknende?

Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.

Kan vi bruke arbeidstitler på alle ansatte i vår virksomhet?

I hovedtariffavtalen med Akademikerne står det at man kan benytte arbeidstitler i tillegg til stillingskoder i den lokale lønnspolitikken.

Det står ikke noe om arbeidstitler i hovedtariffavtalen med LO, Unio og YS

Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke arbeidstitler for alle ansatte uavhengig av fagforeningsmedlemskap.

  Forberedelser før lønnsforhandlinger

Når får vi vite den sentrale avsetningen til lokale forhandlinger for Akademikerne slik at vi kan starte lokale forhandlinger?

Akademikernes medlemslister fra alle sine tilknyttede forbund, oversendes i disse dager til Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB kobler opplysningene i anonymisert form til den aktuelle lønnsstatistikken. På bakgrunn av koblingen fra SSB, settes Kommunal- og moderniseringsdepartementet i stand til å beregne Akademikernes andel av den sentrale avsetningen til hver enkelt virksomhet. Så snart beregningene er ferdigstilt, vil avsetningene til Akademikernes lokale forhandlinger formidles til virksomhetene.

Hva slags lønnsinformasjon kan vi sende til fagforeningene? Hva har de krav på å få?

I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.

Hva er virkningsdato for beløpet virksomheten selv legger i potten?

Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.

Kan ledelsen bestemme at forhandlinger etter HTA punkt 2.5.2 gjennomføres i etterkant av HTA punkt 2.5.1-forhandlingene?

Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.

I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er til stede.

Kan vi avtale med organisasjonene at enkelte underliggende enheter (driftsenheter) kan få delegert lønnsforhandlingsfullmakt til seg, mens vi forhandler på virksomhetsnivå for de øvrige?

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For LO, YS og Unio-avtalen må saken løftes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For Akademikeravtalen avgjøres saken av arbeidsgiver.

Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger

Er det mulig å flytte forhandlingsdatoen til etter den sentralt fastsatte frist for gjennomføring av lokale forhandlinger?

De lokale lønnsforhandlingnee skal i 2020 gjennomføres innen 30. november. Dersom det er vektige grunner for at det ikke lar seg gjennomføre må det søkes om unntak. Søknaden sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I forberedende møte skal det blant annet avtales kravfrist og møteplan for gjennomføring av lønnsforhandlingene. Finnes det en form for tvisteløsning dersom partene ikke blir enige om dette?

Det er ikke tvisteløsning på hvordan man organiserer forhandlingene, så her må partene bli enige. 

Må vi som arbeidsgiver synliggjøre våre krav overfor tillitsvalgte før første tilbud?

Dere må bli enige hva som passer best i virksomheten deres. Dersom partene ikke blir enige, skal prosessen følge 2.6.3 i hovedtariffavtalen (HTA).

Må arbeidsgivers forhandlingsutvalg som hovedregel stille samlet i møtene?

Fagforeningene kan ikke kreve at arbeidsgivers hele forhandlingsdelegasjon møter, men kan kreve at de møter representanter med forhandlingsfullmakt.

Fordeling av lønnsmidler og tilskudd fra arbeidsgiver 

Når har en person rett til å begynne på nytt i en ansiennitetsstige etter HTA for Akademikerne?

Dersom en person har søkt og fått ny stilling etter konkurranse har personen rett til å begynne på nytt i en lønnsstige med 1,1 prosent årlig stigning i 10 år, - jf fellesbestemmelsene § 4.

Skal arbeidstaker med høyere akademisk utdanning som ble ansatt før 16. september 2020 justeres opp til ny minstelønn før de lokale lønnsforhandlingene?

Nei. Har dere ansatte som ligger lavere, skal vedkommende ikke automatisk justeres opp til ny minstelønn fra 16. september. Ny minstelønn gjelder ved nyansettelser etter 16. september 2020. Eventuell lønnsøkning av den ansatte kan vurderes i de kommende 2.5.1-forhandlingene.

Hva regnes som høyere akademisk utdanning?

Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:

Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.

Kan det stå i protokollen hvilken organisasjon den ansatte tilhører?

Organisasjonstilknytning er definert som en sensitiv personopplysning, og derfor skal ikke organisasjonstilhørighet fremgå i en protokoll om lokale lønnsforhandlinger. Protokollen skal være offentlig tilgjengelig også for andre utenfor virksomheten.

Beregning av årsverk

Hvordan beregner KMD gjennomsnittlig årslønn til lokal avsetning per virksomhet i lønnsoppgjøret i år?

Gjennomsnittlig årslønn er summen av lønnskomponentene fastlønn, faste tillegg og variable tillegg. Lønnskomponentene bygger på lønnsopplysninger som innrapporteres av virksomhetene til a-ordningen i september/oktober hvert år.

Hvordan beregner vi årsverk for en ansatt?

Årsverk beregnes ut fra stillingsprosenten per 16. september. Man regner ikke årsverk over en periode.

Tariffbundethet

Fra hvilken dato gjelder tariffbundethet og om man er omfattet av de lokale forhandlinger

DFØ arbeidsgiversøtte får mange spørsmål om dette og har laget denne enkle oversikten over viktige datoer for de lokale 2.5.1-forhandlingene i november 2020:

16. september – dato for tariffbundethet

16. september – dato for å avklare årsverk som danner grunnlag for å beregne lokal avsetning for 2.5.1-forhandlingene

1. oktober – dato for å avklare hvem som skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene

1. oktober – virkedato for når lønnsendringen skal gjelde fra.

Hvordan kan virksomheten vite om en ansatt har dobbelt medlemskap? 

Ved doble fagforeningsmedlemskap må vedkommende selv gi beskjed om hvilken tariffavtale han/hun vil være på. Dere må avklare lokalt og bli enig med fagforeningene om friseter og prosesser for dette.

NN er medlem i Akademikerne. I februar 2019 melder hun seg i tillegg inn i UNIO, men beholder sitt medlemskap i Akademikerne uten at arbeidsgiver blir informert.  ​​​​I mellomoppgjøret 2019 forhandlet Akademikerne på hennes vegne. På det tidspunktet var arbeidsgiver ikke klar over at hun hadde to ulike fagforeningsmedlemskap. Hvilket tariffområde skal hun være omfattet av i forhandlingene høsten 2020? 

Det er sentralt at en ansatt kun kan få lønnsendring etter en av hovedtariffavtalene. En arbeidstaker kan ikke både få lønnsøkning som følge av regulering av hovedlønnstabellen i LO, Unio og YS-området og samtidig få et lønnsendring på de lokale 2.5.1-forhandlingene etter Akademikeravtalen. Arbeidstaker kan ikke få lønnsendring etter begge hovedtariffavtalene. 

I dette eksemplet var hun tariffbundet av Akademikerne fram til ny hovedtariffavtale var framforhandlet med virksning fra 16.09.2020.  Ved nye hovedtariffavtale vil ansatte som har doble medlemskap kunne velge hvilket tariffområde de vil følge i den påfølgende tariffperioden. Dette valgte vil være bindende for hele perioden. 

Når det nå er ny hovedtariffavtale per 16. september har hun anledning til å velge om hun heller vil følge tariffområdet for LO, Unio og YS. Hun vil da være tariffbundet av dette tariffområdet fram til 30. april 2022 eller inntil ny hovedtariffavtale er framforhandlet. 

En nyansatt i et 6 måneders vikariat per 7. juli 2020 var medlem i Akademikerne før tiltreden, men velger også å melde seg inn i NTL i forbindelse med ansettelsen. Han får lønn etter LO, UNIO og YS-avtalen. Nå oppgir Akademikerne at vedkommende er på deres avtale i forkant av årets lokale lønnsforhandlinger. Hvilken tariffavtale skal vedkommende lønnes etter?

Vedkommende kan ikke få både regulering på hovedlønnstabellen og samtidig bli omfattet av det lokale lønnsoppgjøret for Akademikerne. Her må fagforeningene og den ansatte bli enige seg imellom om hvilket tariffområde den ansatte skal være omfattet av. Dersom den ansatte har oppsigelsestid i sin forrige fagforening vil den ansatte være bundet av den til oppsigelsestiden er løpt ut.  

Parat har fått ett nytt medlem per 1.11.2020. Vedkommende var medlem i NTL før dette tidspunktet. Skal den ansatte følge Parat eller NTL?

NTL, Parat og Unio har likelydende hovedtariffavtaler. Når en ansatt bytter medlemskap fra en fagforening til en annen innenfor likelydende hovedtariffavtaler får det ikke konsekvenser for hvilket lønnssystem den ansatte skal følge. Det vil være det vil være opp til fagforeningene å vurdere hvem de vil fremme krav for.

Vi har en ansatt som meldte seg inn i ny fagforening, et YS-forbund, 12. september. Samtidig var personen medlem av et Akademiker-forbund frem til 30. oktober. Kan hun velge hvilken avtale hun vil stå på?

Dersom man sier opp medlemskap i en forening før 16. september, er man medlem i denne foreningen fram til oppsigelstiden er utløpt.

Når den ansatte bytter fagforening, er personen dermed tariffbundet til den fagforeningen han eller hun opprinnelig var i, fram til oppsigelsestiden utløper. Vedkommende vil være bundet av HTA for denne foreningen i hele avtaleperioden fram til og med 30. april 2022.

Vi har en ansatt som har meldt seg ut av Akademikerne 6. september. Hans forening har tre måneders oppsigelsestid. Vil han fortsatt være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 16. september?

Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale fra 16. september 2020. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 16. september 2020 i hele tariffperioden, det vil si frem til 30. april 2022.

Skal ansatte som er ute i permisjon uten lønn på virkningstidspunktet være omfattet av 2.5.1-forhandlingene? Er det et krav til begrunnelse for, eller lengde på, permisjonen?

Ja, fra 16. september 2020 er det tatt inn i hovedtariffavtalene at

  • Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5
  • Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet

skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene og vurderes lønnsmessig.

En ansatt, som er medlem av Akademikerne, har foreldrepermisjon med 80 prosent lønn per 16. september. Hvordan telles den ansatte i årsverkberegningen?

Dersom det per 16. september 2020 foreligger en midlertidig avtale om reduksjon/økning i stillingsprosent for en periode, legges den reduserte/ økte stillingsprosenten til grunn. En ansatt med 80 prosent fødselspermisjon per 16. september teller da som 0,8 årsverk.

  Lønnsforhandlinger for ledere HTA punkt. 2.5.2

Hvem bestemmer hva som er «neste ledernivå»?

I HTA 2.5.2 står det «Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner». Det er ikke definert i hovedtariffavtalen hva som skal være neste ledernivå, men det er naturlig å tenke seg at det er ledere som rapporterer til øverste leder.

Er det bestemte formalkrav til lønnsendring for øverste leder?

  • Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
  • Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
  • Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er til stede.
  • Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
  • Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem

Brudd i forhandlingene

Hva skjer i praksis dersom det blir brudd i 2.5.1-forhandlingen?

Hva som skjer ved en tvist er beskrevet i pkt. 10 Tvist i brev av 4.juli 2018 (korrigert pr. 17.08.2018) til forhandlingsstedene i staten fra KMD.

Du finner også informasjon og saksgang steg for sted ved brudd i forhandlingene på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.

Det kan også være et tips å ta kontakt med en kollega i staten på Erfaringsrommet for å utveksle kunnskap og erfaringer.

Lønnsforhandling på særlig grunnlag

Dersom forhandlinger på særlig grunnlag gjelder en ansatt som er tilknyttet Akademikerne, skal ledelsen da kun forhandle med Akademikerne?

Ja, det er kun medlemsorganisasjoner under Akademikerne som er part etter Akademikeravtalen.

Tillitsvalgte etter LO-, YS- og Unio-avtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Det samme gjelder ved krav fra fagforbund tilknyttet LO, YS og Unio.

Ledelsen vil forhandle om lønnsendring for en uorganisert på særlig grunnlag. Hvem skal vi forhandle med?

Ledelsen legger frem forslag og forhandler om lønnsendring med fagforbund tilknyttet LO, YS og Unio.

Uorganiserte følger hovedtariffavtalen LO, YS og Unio.

Tillitsvalgte etter Akademikeravtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Nyttige maler i lønnsforhandlinger:

Deldette

Aktuelt

Bilde av Jan Petter Stenberg ved Norges miljø- og bioteknologiske universitet

- Forarbeidet til lokale lønnsforhandlinger er avgjørende

Hvordan skaper du én lønnspolitikk for 1700 ansatte, og gjennomfører lokale lønnsforhandlinger med sju fakulteter? Nøkkelen til gode forhandlinger ligger i forberedelsene, sier personal- og organisasjonsdirektør ved NMBU, Jan Petter Stenberg, i denne podkasten.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*