Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Under følger et utvalg av spørsmål med svar som Difis arbeidsgiverstøtte tidligere har fått om lokale forhandlinger.

Publisert: 18. sep 2018, Sist endret: 14. aug 2019

Spørsmålene dreier seg spesielt om gjennomføring av forhandlingene, og beregninger av årsverk og spørsmål rundt medlemskap i fagforeningene.

Usikker på prosessen for årlige lokale lønnsforhandlinger? Klikk på knappen under:

Lokal lønnspolitikk 

Må vi ha en skriftlig lønnspolitikk?

Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten. 

Vi blir ikke enige med de tillitsvalgte om vår lokale lønnspolitikk. Hva gjør vi?

Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes. Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.

Skal vi lage en lokal lønnspolitikk for hver av hovedtariffavtalene?

Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten. Det er litt forskjell mellom hovedtariffavtalene, men både hovedtariffavtalen med Akademikernes og med LO, Unio og YS sier at vi skal ha én omforent skriftlig  lokal lønnspolitikk.

Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

Står det i noe hovedtariffavtalen om når vi kan bruke de ulike stillingskodene som, rådgiver, seniorrådgiver og liknende?

Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.

Kan vi bruke arbeidstitler på alle ansatte i vår virksomhet?

I hovedtariffavtalen med Akademikerne står det at man kan benytte arbeidstitler i tillegg til stillingskoder i den lokale lønnspolitikken.

Det står ikke noe om arbeidstitler i hovedtariffavtalen med LO, Unio og YS

Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke arbeidstitler for alle ansatte uavhengig av fagforeningsmedlemskap.

Dersom dere velger å bruke arbeidstitler, kan dette være en del av den lokale lønnspolitikken.

  Forberedelser før lønnsforhandlinger

Hva slags lønnsinformasjon kan vi sende til fagforeningene? Hva har de krav på å få?

I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.

Hva er virkningsdato for beløpet virksomheten selv legger i potten?

Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.

Kan ledelsen bestemme at forhandlinger etter HTA punkt 2.5.2 gjennomføres i etterkant av HTA punkt 2.5.1-forhandlingene?

Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.

I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er tilstede.

Kan vi avtale med organisasjonene at enkelte underliggende enheter (driftsenheter) kan få delegert lønnsforhandlingsfullmakt til seg, mens vi forhandler på virksomhetsnivå for de øvrige?

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For LO, YS og Unio-avtalen må saken løftes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. For Akademikeravtalen avgjøres saken av arbeidsgiver.

Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger

Er det mulig å flytte forhandlingsdatoen til etter den sentralt fastsatte frist for gjennomføring av lokale forhandlinger?

Nei, det er ikke anledning til å utsette fristen for å ha gjennomført de lokale forhandlingene til etter denne datoen.​​​​

I forberedende møte skal det blant annet avtales kravfrist og møteplan for gjennomføring av lønnsforhandlingene. Finnes det en form for tvisteløsning dersom partene ikke blir enige om dette?

Det er ikke tvisteløsning på hvordan man organiserer forhandlingene, så her må partene bli enige. 

Må vi som arbeidsgiver synliggjøre våre krav overfor tillitsvalgte før første tilbud?

Det er ikke sentrale retningslinjer eller bestemmelser for akkurat dette. Dere må bli enige hva som passer best i virksomheten deres. Partene legger opp prosessen slik de blir enige om i den enkelte virksomhet etter punkt 2 i hovedtariffavtalen (HTA).

Må arbeidsgivers forhandlingsutvalg som hovedregel stille samlet i møtene?

Fagforeningene kan ikke kreve at arbeidsgivers hele forhandlingsdelegasjon møter, men kan kreve at de møter representanter med forhandlingsfullmakt.

Fordeling av lønnsmidler og tilskudd fra arbeidsgiver 

Kan vi - dersom vi tilfører egne midler – forhandle disse midlene uten først å ha foretatt en prorata fordeling?

Arbeidsgivers tilskudd bør som hovedregel fordeles forholdsmessig mellom avtalene.

Det er partene som legger opp prosessen slik dere blir enige om i den enkelte virksomhet etter HTA punkt 2.

Dersom partene blir enige, kan arbeidsgivers tilskudd forhandles om uten først å ha foretatt en forholdsmessig fordeling.

Foreninger ønsker å bruke de avsatte midlene i 2.5.1-forhandlingene til et generelt tillegg til sine medlemmer. Kan vi bestemme at dette ikke gis til de uorganiserte?

I forhandlinger må dere bli enige om sluttresultatet, og hverken arbeidsgiver eller fagforeningene kan bestemme fordelingen av midlene alene.

Det skal være reelle forhandlinger og partene er likeverdige. Det er virksomhetens lønnspolitikk som skal legges til grunn Den skal være helhetlig og gjelde for alle ansatte. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å ivareta interessen til de uorganiserte.

Når har en person rett til å begynne på nytt i en ansiennitetsstige etter HTA for Akademikerne?

Dersom en person har søkt og fått ny stilling etter konkurranse har personen rett til å begynne på nytt i en lønnsstige med 1,1 prosent årlig stigning i 10 år.

Skal arbeidstaker med høyere akademisk utdanning som ble ansatt før 1. mai 2018 justeres opp til ny minstelønn før de lokale lønnsforhandlingene?

Nei. Har dere ansatte som ligger lavere, skal vedkommende ikke automatisk justeres opp til ny minstelønn fra 1.mai. Ny minstelønn gjelder ved nyansettelser etter 1. mai 2018. Eventuell lønnsøkning av den ansatte kan vurderes i de kommende 2.5.1-forhandlingene.

Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:

Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.

Kan det stå i protokollen hvilken organisasjon den ansatte tilhører?

Organisasjonstilknytning er definert som en sensitiv personopplysning, og derfor skal ikke organisasjonstilhørighet fremgå i en protokoll om lokale lønnsforhandlinger. Protokollen skal være offentlig tilgjengelig også for andre utenfor virksomheten.

Årsverk, medlemskap og permisjon

Hvordan beregner KMD gjennomsnittlig årslønn til lokal avsetning per virksomhet i lønnsoppgjøret i år?

Gjennomsnittlig årslønn er summen av lønnskomponentene fastlønn, faste tillegg og variable tillegg. Lønnskomponentene bygger på lønnsopplysninger som innrapporteres av virksomhetene til a-ordningen i september/oktober hvert år.

Hvordan beregner vi årsverk for en ansatt?

Årsverk beregnes ut fra stillingsprosenten per 1. mai. Man regner ikke årsverk over en periode.

F.eks. hvis en person er ansatt fra 12. juni, 2017 til 30. september 2018, da er det ikke månedene i 2018 som skal utgjøre årsverket, men stillingsprosenten per 1. mai.

Parat har fått ett nytt medlem per.01.06.2018. Vedkommende var medlem i NTL før dette tidspunktet. Skal den ansatte følge Parat eller NTL?

NTL, Parat og Unio har likelydende hovedtariffavtaler. Når en ansatt bytter medlemskap fra en fagforening til en annen innenfor likelydende hovedtariffavtaler får det ikke konsekvenser for hvilket lønnssystem den ansatte skal følge. Det vil være det vil være opp til fagforeningene å vurdere hvem de vil fremme krav for.

Vi har en ansatt som meldte seg inn i ny fagforening, et YS-forbund 25. april. Samtidig var personen medlem av et Akademiker-forbund frem til 30. juni. Kan hun velge hvilken avtale hun vil stå på?

Dersom man sier opp medlemskap i en forening før 1.mai er man medlem i denne foreningen fram til oppsigelstidens er utløpt.

Når den ansatte bytter fagforening, er personen dermed tariffbundet til den fagforeningen han eller hun opprinnelig var i fram til oppsigelsestiden utløper. Vedkommende vil være bundet av HTA for denne foreningen i hele avtaleperioden 2018–2020.

Vi har en ansatt som har meldt seg ut av Akademikerne 6. april. Hans forening har tre måneders oppsigelsestid. Vil han fortsatt være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 1. mai?

Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 1.mai 2018. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 1. mai 2018 i hele tariffperioden, det vil si frem til 30. april 2020.

Dette gjelder også dersom den ansatte i løpet av perioden melder seg ut eller bytter organisasjon. Organisasjonen som vedkommende var medlem av 1. mai 2018, har dermed også ansvar for å fremme eventuelle lønnskrav i de lokale forhandlingene.

Ansatte som er ute i permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for lokale lønnsforhandlinger, skal ikke vurderes lønnsmessig. Er det en regel for hvor lang en slik permisjon skal vare før den ansatte ikke skal være med i vurderingen?

Alle arbeidstakere som er på ulønnet permisjon

  • per. 1. juli 2018 i avtalen med LO/Unio/YS,
  • per. 1. mai 2018 i avtalen med Akademikerne

omfattes ikke av de lokale lønnsforhandlingene- uansett permisjonens lengde.​​​​​

En ansatt har foreldrepermisjon med 80 prosent lønn per 1. mai. Hvordan telles den ansatte i årsverkberegningen?

Dersom det per 1. mai 2018 foreligger en midlertidig avtale om reduksjon/øking i stillingsprosent for en periode, legges den reduserte/ økte stillingsprosenten til grunn. En ansatt med 80 prosent fødselspermisjon pr 1. mai teller da som 0,8 årsverk.

Lønnsforhandlinger for ledere HTA punkt. 2.5.2

Hvem bestemmer hva som er "neste ledernivå"?

I HTA  2.5.2 står det «Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner». Det er ikke definert i hovedtariffavtalen hva som skal være neste ledernivå, men det er naturlig å tenke seg at det er ledere som rapporterer til øverste leder.

Er det bestemte formalkrav til lønnsendring for øverste leder?

  • Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
  • Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
  • Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er tilstede.
  • Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
  • Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem

Brudd i forhandlingene

Hva skjer i praksis dersom det blir brudd i 2.5.1-forhandlingen?

Hva som skjer ved en tvist er beskrevet i pkt. 10 Tvist i brev av 4.juli 2018 (korrigert pr. 17.08.2018) til forhandlingsstedene i staten fra KMD.

Du finner også informasjon og saksgang steg for sted ved brudd i forhandlingene på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.

Det kan også være et tips å ta kontakt med en kollega i staten på Erfaringsrommet for å utveksle kunnskap og erfaringer.

Lønnsforhandling på særlig grunnlag

Dersom forhandlinger på særlig grunnlag gjelder en ansatt som er tilknyttet Akademikerne, skal ledelsen da kun forhandle med Akademikerne?

Ja, det er kun medlemsorganisasjoner under Akademikerne som er part etter Akademikeravtalen.

Tillitsvalgte etter LO-, YS- og Unio-avtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Det samme gjelder ved krav fra fagforbund tilknyttet LO, YS og Unio.

Ledelsen vil forhandle om lønnsendring for en uorganisert på særlig grunnlag. Hvem skal vi forhandle med?

Ledelsen legger frem forslag og forhandler om lønnsendring med fagforbund tilknyttet LO, YS og Unio.

Uorganiserte følger hovedtariffavtalen LO, YS og Unio.

Tillitsvalgte etter Akademikeravtalen deltar ikke i forhandlingene eller skriver under protokoll.

Nyttige maler i lønnsforhandlinger:

Deldette

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?
*